Fermats siste sats

Jeg oppdaget for en stund siden at denne BBC-dokumentaren lå ute i sin helhet på youtube. Vel verd å se for alle som er interessert i matematikk og/eller matematikkens historie!

Ikke lett å forstå PISA...

Det er ikke alltid så lett å forstå resultatene av internasjonale studier som PISA, og i den siste tiden er det Høyre-politikerne med Erna Solberg i spissen som har blitt beskyldt (og refset) for feiltolkning. Nå har det blitt publisert en interessant artikkel om dette i Utdanning, og her går artikkelforfatter Liv Skjelbred dypere inn i tematikken. Utgangspunktet for artikkelen er en debatt mellom forskere og politikere som ble arrangert ved Universitetet i Oslo. I debatten blir det konkludert med at Høyre feiltolker resultatene av PISA. Som Skjelbred skriver:

Bakgrunnen var at Erna Solberg (H) ofte har sagt at 1 av 5 elever går ut fra grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Høyre underbygger dette argumentet ved å henvise til Pisa-resultatene, nasjonale prøver og til en NifuStep-rapport.

En av forskerne som kritiserte denne tolkningen var Astrid Roe fra ILS. Hun påpeker at PISA slett ikke måler lesekompetanse, "men elevenes evne til å finne fram til informasjon, tolke og reflektere". Videre sier hun at nasjonale prøver jo strengt tatt ikke sier noe om hva elevene kan når de går ut av skolen, siden de måler kunnskapen til elevene når de går i 8. klasse. Til slutt konkluderer hun med at NifuStep sin rapport heller ikke underbygger påstanden om at 1 av 5 ikke kan lese og skrive når de går ut av skolen.

Flere andre debattanter kom med interessante innspill og presiseringer i forhold til de uilke studiene som det har blitt referert til i debatten. Jeg vil anbefale å lese hele artikkelen til Skjelbred, men jeg vil også egentlig anbefale flere å lese selve rapportene fra disse studiene! Denne debatten har i alle fall vist to ting ganske tydelig:

1. Det kan være krevende å forstå resultatene av internasjonale studier, og
   
2. det er slett ikke alltid politikernes mer "populariserte" kortversjoner er korrekte.

Det som jo er litt tankevekkende her er at politikernes tolkninger ofte får stor innflytelse for de beslutningene som tas, og av og til vil jeg tro at dette kan skje selv om forskerne ikke er helt enige i politikernes tolkninger. Jeg synes det er bra at denne debatten har kommet opp!

Nordisk fokus på PISA

Det har nylig kommet en interessant rapport som sammenligner utdanningssystemene i de nordiske landene som deltar i PISA-undersøkelsen. Ett av de momentene som trekkes fram i omtalen fra Utdanningsdirektoratet er hvorfor Finland er på topp i PISA og ikke Norge:

Finland utklasser de andre nordiske landene med sine toppresultater på prøvene i lesing, matematikk og naturfag, som er områdene som måles i PISA. Det som særlig kjennetegner den finske skolen er lærernes høye utdanning (masternivå), og at lærerutdanningen og læreryrket er svært attraktiv i Finland. Rektorer i Norge svarer på spørreskjemaet til PISA 2006 at de har problemer med å rekruttere godt kvalifiserte naturfagslærere. I Finland og Sverige er behovet for naturfagslærere godt dekket.

Finnenes lærerutdanning trekkes ofte fram, og det er vel ikke usannsynlig at det ligger en del her. Det jeg tror er vel så viktig er nettopp dette som pekes på her også at læreryrket er veldig attraktivt i Finland. Det å være lærer har høy status i Finland, selv om lønna ikke er så fantastisk god. Dette tror jeg nok er litt vanskeligere å gjøre noe med enn det politikerne ser ut til å tenke at vi bør gjøre, nemlig å kopiere den finske lærerutdanninga! Hele rapporten kan lastes ned i pdf-format her!

Vekking av en sovende blogg

Mens min engelske fagblogg stadig er aktiv, har denne mer personlige norske bloggen vært sovende en god stund nå. Det synes jeg er synd, og nå har jeg tenkt å gjøre noe med det. Jeg bruker en del tid på å holde meg oppdatert på hva som skjer av rent faglige og vitenskapelige ting, og det kommer jeg stadig til å skrive i fagbloggen min. Samtidig kommer jeg stadig over ting som gjelder matematikkfaget, matematikkdidaktikk, skole, barnehage, IKT osv. som kanskje kan være av interesse for flere enn meg selv. Dette tenker jeg å bruke denne bloggen til, og jeg har som målsetting at jeg skal dele litt mer her, i stedet for å bare sende det til Evernote, delicious.com/diigo eller lignende.

Dermed erklærer jeg denne bloggen for gjenåpnet/vekket av dvalen!

NORMA-proceedings

Nå nærmer det seg dato for publiseringen av proceedings fra Norma-08. Det ser ut til at de danske arrangørene har klart å få unna alle rundene med reviews og korreksjoner. Nå nærmer det seg publisering. Følg med på min engelske blog for mer (http://mathedresearch.blogspot.com)!

Posted with LifeCast

Hverdagsmatematikk

I dag holder jeg et innlegg i gruppa for matematikkvansker ved UiS. Her er presentasjonen min:



Lenke til notatene til innlegget finner du her!

Lamis sommerkurs

I dag starter sommerkurset til Lamis, og i år finner dette sted her
hjemme i Sandnes. Det medfører at jeg om en liten stund kan sette meg
på sykkelen og dra på åpningsforedraget til Raymond Bjuland. Mer
info med program finner du på hjemmesidene til Lamis: http://lamis.no

NPT-artikkel

Janne Fauskanger og jeg har skrevet en artikkel om læreres kunnskaper og oppfatninger i matematikk til Norsp Pedagogisk Tidsskrift. Artikkelen har nå blitt publisert i nr. 3, 2008. Her kan du lese artikkelen:

Fauskanger & Mosvold (2008) - NPT - Upload a Document to Scribd

Read this document on Scribd: Fauskanger & Mosvold (2008) - NPT

Min "andre hjerne"

Jeg har lenge vært en storforbruker av diverse nettbaserte (såkalte Web2.0) tjenester, og jeg har gjort mange forsøk på å organisere "livet" mitt på nett. I det siste har jeg begynt å bruke en ny tjeneste som kombinerer mange av disse verktøyene: SecondBrain. Via dette verktøyet kan du følge med på hva jeg leser, skriver, bokmerker osv. Kort sagt, min digitale "livslinje"! Sammen med min Netvibes-side skulle dette gi et ganske godt bilde av mine (faglige) aktiviteter på nettet.

Stortingsmelding om kvalitet i skolen

Nå har den nye stortingsmeldingen om kvalitet i skolen kommet, og her er det en del momenter jeg finner interessant. Det som er mest aktuelt i forhold til min egen forskningsinteresse er jo at det tidlig blir slått fast at:

Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Lærerne må ha både faglig og pedagogisk kompetanse (s. 9).

Her slår de videre fast (som Janne Fauskanger og jeg skriver i en artikkel i nr. 3 av Norsk Pedagogisk Tidsskrift i år - kommer snart), at norske lærere deltar relativt lite i etter- og videreutdanning, og at norske lærere tar i bruk forskningsbasert kunnskap i liten grad i yrkesutøvelsen sin.

Dette med lærerens kompetanse kommer igjen senere i meldingen også:

En studie av norske lærere finner også at det er en sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevresultater, men at effekten av formalkompetanse er ulik i ulike fag. For matematikk gir økt formalkompetanse bedre faglige prestasjoner, både på nasjonale prøver og avgangsprøver (s. 35).

Presentasjon - Learning Study

Torsdag 5. juni presenterer jeg litt om Learning Study og Lesson Study i forskergruppa. Her er presentasjonen:



Jeg har også laget en ressursside med mer info. Den finner du ved å klikke her!

Læreplaner for Kunnskapsløftet på engelsk

Nå er endelig læreplanene for Kunnskapsløftet tilgjengelig på engelsk. The mathematics curriculum is also available in RTF format.

Presentasjon 28. mai

I dag har jeg en liten presentasjon av prosjektet mitt på seminaret til Forskerskolen - Literacy. Her er presentasjonen:

Hvilken lærerkompetanse fører til læring hos barn og unge?

Et såpass omfattende spørsmål forsøker man å ta for seg i en rapport som Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning har laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Som et ledd i grunnlaget for denne rapporten har man gjennomgått og analysert en rekke (over 6000) pedagogiske og utdanningsvitenskapelige studier. Etter en bestemt utvelgelse har man kommet fram til 70 studier som rapporten har funnet "egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring".

Selve rapporten er på 100 sider, og uansett hvor kritisk en måtte være til slike forskningsrapporter gir den en del interessant informasjon om den forskningen som er gjort på området. Rapporten gir også en del tips i forhold til de føringene som ser ut til å vokse fram i forhold til hva en ser på som "god forskning" på dette området.

Som et slags teoretisk rammeverk i rapporten blir det fokusert på forholdene mellom:

• Teacher behaviors - Student achievement
• Teacher subject - Teacher behaviors
• Teacher beliefs - Teacher behaviors
• Teacher personality - Teacher beliefs

I denne sammenhengen blir det også presentert en interessant oversikt over studier knyttet til disse forholdene, på tvers av fagfeltene. Slik sett er også denne rapporten veldig interessant.

Evaluering av Kunnskapsløftet - del 1

I perioden 2006-2011 skal Kunnskapsløftet evalueres på ulike måter. Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å analysere forutsetningene for reformen, og den første delrapporten fra dette arbeidet er nå offentliggjort, og en av hovedkonklusjonene er at det trengs mer støtte til lokalt læreplanarbeid. Denne rapporten er en ren dokumentanalyse, men den retter søkelyset mot noen interessante spørsmål:

• Hvordan tolker lokale skoleeiere Kunnskapsløftet?
• Hvordan blir lokale strategidokumenter utformet?

I forhold til Goodlads modell for implementering av læreplaner retter denne rapporten dermed søkelyset mot den overgangen fra intensjoner til tolkning av intensjonene i et første ledd.

Den omfattende rapporten (226 sider) inneholder en del interessante konklusjoner og observasjoner, blant annet at læreplanverket omfatter tre ulike læreplantyper og tre eller fire ulike syn på kunnskap! De tre læreplantypene har naturligvis sammenheng med at man har beholdt den innledende delen fra L97, og i dette dokumentet legges det sterk vekt på at alle elevene skal ha de samme kunnskapene. Så inneholder verket den "lille bro" med Læringsplakaten og generelle prinsipper for opplæringen. Denne delen ser ut til å løfte fram et fokus på individualisert og tilpasset opplæring for den enkelte elev, samt læring i et sosialt fellesskap. Endelig representerer fagplandelen av læreplanverket et svært målrelatert syn på kunnskap og læring. Rapporten hevder med bakgrunn i dette:

Ut fra dette kan man kan i læreplanverket finne steder for å begrunne
nesten ethvert pedagogisk standpunkt og nesten enhver form for
opplæringspraksis (s. 178).

En annen svært viktig innvending i rapporten er at det ikke blir gitt noen retningslinjer eller veiledning i forhold til hvordan læreren skal omsette kompetansemålene i fagplandelen til undervisningspraksis, metodevalg, valg av undervisningsopplegg, osv. Det ser ut til å være en forutsetning i Kunnskapsløftet at lærerne selv skal komme seg fra de definerte kompetansemålene til realisert opplæring.

Forskning i mål-middel pedagogikkens periode indikerte imidlertid at det ikke var helt enkel for lærerne å komme fra formulerte og presiserte mål til valg av adekvate læringssituasjoner og adekvate vurderingsopplegg. Konklusjonen den gangen var at lærerne måtte få veiledning i bruk av presiserte mål. Dette forskningsfunnet blir imidlertid ikke fulgt opp i Kunnskapsløftet – verken sentralt eller lokalt (s. 179).

Så dersom du er interessert i læreplanutvikling generelt og Kunnskapsløftet spesielt, er dette en rapport du absolutt må få med deg!

Constructive alignment theory

Gjennom en post fra JonblOGG ble jeg gjort oppmerksom på en interessant video som i praksis beskriver noe av essensen bak constructive alignment theory. Filmen er laget ved Aarhus Universitet, og den tar opp en interessant problemstilling (formulert av meg med utgangspunkt i min oppfatning av filmens fokus):

• Hvordan undervise slik at "dårlige" studenter begynner å tenke og handle som "gode" studenter?

Her er filmen:

Menn i førskolelærerutdanninga

Fredag 11. april holder jeg et foredrag i Vatnekrossen barnehage om likestillingsprosjektet vi har hatt ved førskolelærerutdanninga ved UiS. Her er presentasjonen min:

Barnehagen til debatt

Ulike media har skrevet en del om barnehage de siste dagene. Utdanning publiserte i går en artikkel om innholdet i barnehagen, som ble debattert under en konferanse i Bergen denne uka. Byråd i Oslo, Torger Ødegård (H) hevdet blant annet at barnehagen må trene barna i grunnleggende ferdigheter. Andre pekte på at barnehagen aldri måtte bli skole.
Testregimet ser her ut til å være den store stygge ulven, som mange mener vi må passe oss for.

Også leiar i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, understreka at med overføringa til Kunnskapsdepartementet var barnehagen sitt oppdrag endra, og at ho var takksam for det. Samstundes såg ho ein stor fare i at både skole og barnehage kunne bli fanga i eit testregime som ikkje tok vare på kvalitetane korkje i barnehagen eller skolen.

I Stavanger Aftenblad sto det i går en stor sak i midten av del 1 om det store forskningsprosjektet som er startet i Stavanger: "Det lærende barnet". I dette prosjektetskal to-åringer i barnehagen kartlegges i forhold til språk, motorikk, matematiske og sosiale ferdigheter. Dette unike prosjektet er et langsiktig prosjekt hvor barna skal følges over mange år, og de skal observeres i sitt naturlige miljø av førskolelærerne som barna kjenner. Målet med prosjektet er å lære mer om barns utvikling, og hvordan utviklingen av matematikk, lesing og motorikk henger sammen. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger kommune og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Noen vil kanskje hevde at et slikt prosjekt er en representant for dette "store stygge" testregimet, som vi må passe oss sånn for. Men her er det nok viktig å skille mellom testing og kartlegging. Testing kan være interessant, men det er klart mange kan oppleve at det blir litt for mye. Samtidig er det viktig å kartlegge barn og barns utvikling, både i forhold til å utvikle mer forskningsbasert kunnskap på området, og for å få vite hvordan vi kan hjelpe og legge til rette for læring og utvikling hos hvert enkelt barn. Men det er klart at det kan være en vanskelig balansegang her. Spennende blir det uansett å følge utviklingen på dette feltet framover!

Seminar IFU

Tirsdag 1. april (i dag) skal jeg ha et seminar på IFU om forskningsprosjektet mitt: Læreres kunnskaper og oppfatninger av matematikk. Her er presentasjonen jeg skal ha:



Og her er lenke til notater til presentasjonen.

Lærere er ikke opptatt av forskning

TNS Gallup har foretatt en undersøkelse om lærere og forskning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. (Last ned rapporten her!) Et av hovedresultatene i studien viser at de fleste norske lærere (i grunnskole og videregående skole) mener at pedagogisk forskning for sjelden behandler spørsmål som er viktige for læreres daglige virke (ifølge Kunnskapsdepartementet).

Undersøkelsen ble gjennomført blant 3600 lærere, men bare 46% (1716) svarte. Svarprosenten var høyest blant lærere på ungdomstrinnet (58%) og lavest blant førskolelærere som underviser på barnetrinnet (36%).

Kanskje ikke så veldig overraskende, men det ser ut til at lærerne i videregående skole er mest opptatt av å trekke inn vitenskapelige resultater i undervisningen, mens lærere i grunnskolen er mest opptatt av at metodene og verktøyene som brukes i undervisningen er forskningsbaserte. Videre sier rapporten at:

De fleste lærerne mener at en kan være en bra lærer uten å følge med på forskningen innen ens eget undervisningsemne eller ta del i resultater fra pedagogisk forskning. Det er også de flestes oppfatning at vitenskap og forskning kan være for abstrakt til å passe inn i skolens arbeidsmetode og at pedagogisk forskning for sjelden behandler spørsmål som er viktige for lærernes daglige virke (s. 7).