Foredrag - MatteKick

I går ettermiddag holdt jeg et foredrag om matematikk i dagliglivet på avslutningskonferansen til prosjektet MatteKick. Her snakket jeg om det å knytte matematikken til dagliglivet ut fra stikkordene: hva, hvorfor og hvordan. På slutten hadde vi en god diskusjonsøkt omkring temaet. Her er presentasjonen:

Ulike typer forskningsartikler

Det fins flere typer av vitenskapelige artikler, hvert til sitt formål. Her er en omtale av noen av de vanligste formene, slik de er presentert i den siste utgaven av Publication manual of the American Psychological Association.

Rapporter fra empiriske studier

Dette er artikler som rapporterer original forskning. Dette dreier seg altså om tradisjonelle forskningsrapporter der forfatteren(e) ønsker å formidle resultatene fra et forskningsprosjekt de har utført. Typiske deler av en slik artikkel er:

• Introduksjon - til problemstillingen som er blitt undersøkt
• Metode - en beskrivelse av den metoden som har blitt brukt i studien
• Resultater - rapportering av de resultatene som er funnet
• Diskusjon - analyse og diskusjon av resultatene og deres implikasjoner

Review-artikler

Dette er en type artikler som inneholder meta-analyser og kritisk evaluering av materiale og resultater som allerede har blitt publisert. Et mål med slike artikler er å skaffe en oversikt over forskningen på et avgrenset felt, og dette gjøres ved å organisere, integrere og evaluere tidligere publisert materiale (artikler, rapporter, bøker, osv.). En review-artikkel er dermed en slags veiledning hvor forfatteren:

• definerer og klargjør problemet
• oppsummerer tidligere undersøkelser
• identifiserer relasjoner, motsigelser, hull og uoverensstemmelser i litteraturen
• foreslår den videre veien for å løse problemet.

I en slik artikkel er det forholdet mellom de ulike studiene som avgjør organiseringen heller enn kronologi.

Teoretiske artikler

Teoretiske artikler eller teoriartikler er artikler hvor forfatteren bygger på eksisterende forskningslitteratur for å videreutvikle teorien innenfor et eller annet felt. Ofte har teoretiske artikler og review-artikler ganske lik oppbygging. Forfatteren følger utviklingen av teorien for å utdype og klargjøre de teoretiske begrepene. Normalt sett vil forfatteren presentere ny teori i en slik artikkel, men han kan også analysere den eksisterende teorien og vise hvordan en konkurrerende teori er en annen overlegen.

Metodiske artikler

Dette er artikler hvor en presenterer nye metodiske fremgangsmåter, modifiserer eksisterende metodikk og diskuterer metoder for dataanalyse. I slike artikler vil en normalt bare trekke inn empiriske data for å illustrere en fremgangsmåte eller metode. En slik artikkel bør presenteres på en slik måte at forskere som kjenner feltet får nok informasjon til å avgjøre om metodologien er anvendbar på deres forskningsspørsmål. Videre bør artikkelen gi leseren muligheten til å sammenligne den foreslåtte tilnærmingen med allerede eksisterende metoder.

Case studier

Her blir det presentert materiale fra en studie av et individ, en organisasjon eller et case som har blitt studert. Målet med en case studie kan være å illustrere et problem, å indikere løsningen til et problem eller å kaste lys over teoretiske forhold eller nødvendig forskning. I en case studie vil det ofte være en balansegang mellom nødvendig materiale for å illustrere problemstillingen og konfidensiell informasjon. Det vil oftest være nødvendig å gjøre noen grep for å anonymisere personen eller organisasjonen som har blitt studert.

Case study

0604FIVEMISPUBL2006.pdf (application/pdf-objekt)
Denne artikkelen av danske Bent Flyvbjerg er en svært interessant gjennomgang av noen vanlige misoppfatninger knyttet til forskning med bruk av case study som metode. Artikkelen er ikke bare interessant som diskusjon av metodikken bak case studies, men den tar for seg problemstillinger knyttet til forskning generelt.

De fem misoppfatningene knyttet til case study er:

- Generell, teoretisk kunnskap er mer verdifull enn konkret, praktisk kunnskap som er bundet til en kontekst
- Det er ikke mulig å generalisere på basis av studier av et individuelt tilfelle (case)
- Case study som metodikk egner seg til å generere hypoteser og passer best i en tidlig fase av et forskningsprosjekt
- Case study har en tendens til å bekrefte forskerens egne (personlige) oppfatninger
- Det er ofte vanskelig å utvikle generelle teorier på bakgrunn av studier av bestemte tilfeller (cases)

Norma 05 - Proceedings

Nå er endelig konferanserapporten fra Norma 05 kommet, og der har jeg fått publisert en artikkel! Du kan finne ut mer om artikkelen ved å klikke på linken her. Selve rapporten kan du finne ut mer om ved å se på denne Bibsys-referansen. Hvis du bruker BibTeX, så er BibTeX-referansen til min artikkel her:

@inbook{Mosvold2007,
title = {Teaching 'Mathematics in everyday life'},
author = {R. Mosvold},
booktitle = {Relating Practice and Research in Mathematics Education. Proceedings of Norma 05, Fourth Nordic Conference on Mathematics Education},
editor = {C. Bergsten and B. Grevholm and H.S. Måsøval and F. Rønning},
pages = {389-399},
publisher = {Trondheim: Tapir Academic Press},
year = {2007},
abstract = {This paper presents a case study of one teacher, the aim being to distinguish strategies of connecting mathematics with everyday life and the underlying beliefs. A case study provides us with the opportunity to portray, analyse, and interpret real individuals and situations in their uniqueness. The article presents practical examples of how a teacher connects mathematics with everyday life by arranging small-projects and using other sources than the textbook.},
keywords = {beliefs education mathematics teacher }
}

Du kan forøvrig lese en preprint av mitt paper her.

Punktlistetyrraniet

Punktlistetyrraniet: "PowerPoint brukes i nesten all undervisning på universiteter og høyskoler. Nå får programmet gjennomgå av studenter, forelesere og eksperter."

Mange forelesere og kursholdere (meg selv inkludert) bruker Powerpoint ganske flittig. Nå skal det jo riktignok sies at jeg stort sett bruker Impress - som er det tilsvarende programmet i Openoffice - men det er ikke poenget. Poenget i artikkelen og mye av kritikken mot bruken av Powerpoint er at en ofte bare sier det som står i presentasjonen, og dessuten er det vanlig å ha altfor mye informasjon på hvert enkelt slide. Dette fører til at tilhørerne blir passive, hevder forskere, studenter og forelesere.

En måte å bøte på dette er å bruke bilder, video eller andre medier i presentasjonen, slik at en stimulerer ulike sanser og deler av hjernen. En annen måte er å være bevisst på bare å ha de nødvendigste stikkordene i presentasjonen, slik at tilhørerne stadig må notere det som blir sagt og være mer aktive. Det påpekes også at en kan være ekstra bevisst på å få i gang diskusjon og forsikre seg om at tilhørerne virkelig forstår det som står i presentasjonen.

Og så er det jo alltids en mulighet for at det fins andre og mer velegnete verktøy enn Powerpoint og lignende... Jeg har jo lenge lekt med tanken på å begynne å bruke tankekart og andre verktøy litt mer aktivt i undervisningen. Kanskje dette er en anledning?

Foredrag i Dronningåsen barnehage

Like før påske holdt jeg et foredrag om matematikk i barnehagen i Dronningåsen barnehage. Her er presentasjonen min: