Hvilken lærerkompetanse fører til læring hos barn og unge?

Et såpass omfattende spørsmål forsøker man å ta for seg i en rapport som Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning har laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Som et ledd i grunnlaget for denne rapporten har man gjennomgått og analysert en rekke (over 6000) pedagogiske og utdanningsvitenskapelige studier. Etter en bestemt utvelgelse har man kommet fram til 70 studier som rapporten har funnet "egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring".

Selve rapporten er på 100 sider, og uansett hvor kritisk en måtte være til slike forskningsrapporter gir den en del interessant informasjon om den forskningen som er gjort på området. Rapporten gir også en del tips i forhold til de føringene som ser ut til å vokse fram i forhold til hva en ser på som "god forskning" på dette området.

Som et slags teoretisk rammeverk i rapporten blir det fokusert på forholdene mellom:

• Teacher behaviors - Student achievement
• Teacher subject - Teacher behaviors
• Teacher beliefs - Teacher behaviors
• Teacher personality - Teacher beliefs

I denne sammenhengen blir det også presentert en interessant oversikt over studier knyttet til disse forholdene, på tvers av fagfeltene. Slik sett er også denne rapporten veldig interessant.

Evaluering av Kunnskapsløftet - del 1

I perioden 2006-2011 skal Kunnskapsløftet evalueres på ulike måter. Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å analysere forutsetningene for reformen, og den første delrapporten fra dette arbeidet er nå offentliggjort, og en av hovedkonklusjonene er at det trengs mer støtte til lokalt læreplanarbeid. Denne rapporten er en ren dokumentanalyse, men den retter søkelyset mot noen interessante spørsmål:

• Hvordan tolker lokale skoleeiere Kunnskapsløftet?
• Hvordan blir lokale strategidokumenter utformet?

I forhold til Goodlads modell for implementering av læreplaner retter denne rapporten dermed søkelyset mot den overgangen fra intensjoner til tolkning av intensjonene i et første ledd.

Den omfattende rapporten (226 sider) inneholder en del interessante konklusjoner og observasjoner, blant annet at læreplanverket omfatter tre ulike læreplantyper og tre eller fire ulike syn på kunnskap! De tre læreplantypene har naturligvis sammenheng med at man har beholdt den innledende delen fra L97, og i dette dokumentet legges det sterk vekt på at alle elevene skal ha de samme kunnskapene. Så inneholder verket den "lille bro" med Læringsplakaten og generelle prinsipper for opplæringen. Denne delen ser ut til å løfte fram et fokus på individualisert og tilpasset opplæring for den enkelte elev, samt læring i et sosialt fellesskap. Endelig representerer fagplandelen av læreplanverket et svært målrelatert syn på kunnskap og læring. Rapporten hevder med bakgrunn i dette:

Ut fra dette kan man kan i læreplanverket finne steder for å begrunne
nesten ethvert pedagogisk standpunkt og nesten enhver form for
opplæringspraksis (s. 178).

En annen svært viktig innvending i rapporten er at det ikke blir gitt noen retningslinjer eller veiledning i forhold til hvordan læreren skal omsette kompetansemålene i fagplandelen til undervisningspraksis, metodevalg, valg av undervisningsopplegg, osv. Det ser ut til å være en forutsetning i Kunnskapsløftet at lærerne selv skal komme seg fra de definerte kompetansemålene til realisert opplæring.

Forskning i mål-middel pedagogikkens periode indikerte imidlertid at det ikke var helt enkel for lærerne å komme fra formulerte og presiserte mål til valg av adekvate læringssituasjoner og adekvate vurderingsopplegg. Konklusjonen den gangen var at lærerne måtte få veiledning i bruk av presiserte mål. Dette forskningsfunnet blir imidlertid ikke fulgt opp i Kunnskapsløftet – verken sentralt eller lokalt (s. 179).

Så dersom du er interessert i læreplanutvikling generelt og Kunnskapsløftet spesielt, er dette en rapport du absolutt må få med deg!

Constructive alignment theory

Gjennom en post fra JonblOGG ble jeg gjort oppmerksom på en interessant video som i praksis beskriver noe av essensen bak constructive alignment theory. Filmen er laget ved Aarhus Universitet, og den tar opp en interessant problemstilling (formulert av meg med utgangspunkt i min oppfatning av filmens fokus):

• Hvordan undervise slik at "dårlige" studenter begynner å tenke og handle som "gode" studenter?

Her er filmen:

Menn i førskolelærerutdanninga

Fredag 11. april holder jeg et foredrag i Vatnekrossen barnehage om likestillingsprosjektet vi har hatt ved førskolelærerutdanninga ved UiS. Her er presentasjonen min:

Barnehagen til debatt

Ulike media har skrevet en del om barnehage de siste dagene. Utdanning publiserte i går en artikkel om innholdet i barnehagen, som ble debattert under en konferanse i Bergen denne uka. Byråd i Oslo, Torger Ødegård (H) hevdet blant annet at barnehagen må trene barna i grunnleggende ferdigheter. Andre pekte på at barnehagen aldri måtte bli skole.
Testregimet ser her ut til å være den store stygge ulven, som mange mener vi må passe oss for.

Også leiar i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, understreka at med overføringa til Kunnskapsdepartementet var barnehagen sitt oppdrag endra, og at ho var takksam for det. Samstundes såg ho ein stor fare i at både skole og barnehage kunne bli fanga i eit testregime som ikkje tok vare på kvalitetane korkje i barnehagen eller skolen.

I Stavanger Aftenblad sto det i går en stor sak i midten av del 1 om det store forskningsprosjektet som er startet i Stavanger: "Det lærende barnet". I dette prosjektetskal to-åringer i barnehagen kartlegges i forhold til språk, motorikk, matematiske og sosiale ferdigheter. Dette unike prosjektet er et langsiktig prosjekt hvor barna skal følges over mange år, og de skal observeres i sitt naturlige miljø av førskolelærerne som barna kjenner. Målet med prosjektet er å lære mer om barns utvikling, og hvordan utviklingen av matematikk, lesing og motorikk henger sammen. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger kommune og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Noen vil kanskje hevde at et slikt prosjekt er en representant for dette "store stygge" testregimet, som vi må passe oss sånn for. Men her er det nok viktig å skille mellom testing og kartlegging. Testing kan være interessant, men det er klart mange kan oppleve at det blir litt for mye. Samtidig er det viktig å kartlegge barn og barns utvikling, både i forhold til å utvikle mer forskningsbasert kunnskap på området, og for å få vite hvordan vi kan hjelpe og legge til rette for læring og utvikling hos hvert enkelt barn. Men det er klart at det kan være en vanskelig balansegang her. Spennende blir det uansett å følge utviklingen på dette feltet framover!

Seminar IFU

Tirsdag 1. april (i dag) skal jeg ha et seminar på IFU om forskningsprosjektet mitt: Læreres kunnskaper og oppfatninger av matematikk. Her er presentasjonen jeg skal ha:



Og her er lenke til notater til presentasjonen.