Mer effektiv publisering

For en forsker er det stadig et mål å publisere artikler, og aller helst i anerkjente tidsskrifter med referee. I en travel hverdag er det ikke alltid lett å få tiden til å strekke til, så da må en ha en strategi. Min egen strategi for skriving begynner å ta form, og her er en liten beskrivelse av hvordan jeg ønsker å organisere skrivingen min.

Jeg har allerede en publiseringsplan som endres og oppdateres jevnlig. Denne ligger (som det meste andre jeg skriver) på google-kontoen min (Google Dokumenter). Når jeg har ideer til nye artikler, skriver jeg det inn her. Tidligere hadde jeg en månedsplan, men det har jeg etterhvert gått bort fra. Alle måneder er ulike, og det blir litt for firkanta å skulle planlegge sånn.

Når jeg begynner på en ny artikkel, vil jeg ofte lage et tankekart. (Jeg har ikke helt funnet noe web-basert tankekart som jeg er fornøyd med, så jeg bruker som regel Freemind eller Vym.) Da får jeg strukturert tankene, sett hvilke momenter jeg skal ha med, og det er lettere å se hvordan de ulike teoriene og poengene henger sammen. Når jeg så begynner å skrive, gjør jeg dette i Google Notatbok. Hver artikkel får en egen notatbok, som jeg deler inn i seksjoner slik jeg har tenkt at artikkelen skal bli: innledning, teoridel, metode, resultater, diskusjon og konklusjon (det er jo en ganske fast grov-struktur). Så begynner jeg å skrive og notere en bit her og en der. Når notatboka begynner å bli moden for det, importerer jeg den til Google Dokumenter, og der jobber jeg videre med artikkelen til den er ferdig. Ved å skrive i Google Dokumenter, er det enkelt å invitere kollegaer eller andre til å lese gjennom artikkelen og komme med tips. Alle referansene mine samler jeg kontinuerlig i Citeulike. Etter hvert som jeg trenger dem i referanselista på artikkelen importerer jeg dem til Zotero og drar dem over i dokumentet, ferdig formattert i APA-format eller lignende. Når artikkelen er ferdig, åpner jeg den i Openoffice og finpusser på utseendet før jeg sender den inn til ett eller annet tidsskrift.

Det er i alle fall planen :-)

Og jeg er i gang...

The Case Study Project

I sammenheng med TIMSS 1995 ble det også gjennomført et par større "satelitt-studier". TIMSS Video Study er en av disse, og den kjenner jeg jo godt. (TIMSS 1999 Video Study var jo enda større, og er nok enda mer kjent.) I tillegg ble det gjennomført en studie kalt The Case Study Project. Her ble det gjennomført store case studies av utdanningssystemene i Tyskland, USA og Japan. I denne studien ble følgende undersøkt (tar disse på engelsk for å ikke miste viktige momenter i oversettelsen):

• education standards
• dealing with differences in ability
• the place of school in adolescents' lives
• the training and working conditions of teachers

Her er det mye interessant å finne! Jeg har sett litt nærmere på rapporten fra den delen av studien som tar for seg utdanningssystemet i Japan, i forbindelse med den artikkelen jeg skriver om dagen. TIMSS videostudien og selve TIMSS har fått mye omtale i forskningsartikler og bøker, men case studien har ikke fått like mye omtale. Det er likevel svært interessant lesing, og her er det mye å lære!

Matematikkundervisning i Nederland

Marja van den Heuvel-Panhuizen har sammen med Monica Wijers skrevet en interessant artikkel om matematikkundervisningen i Nederland. Her gir de et interessant bilde av utviklingen de siste årtiene, og de kommer også inn på resultatene fra senere års internasjonale undersøkelser. Et sentralt poeng de får fram er den enorme betydningen av lærebøkene i matematikk. De mener at matematikkundervisningen styres av læreboka langt mer enn av læreplaner og lignende. Det er tre ledende læreverk i matematikk (på ungdomstrinnet) i Nederland, og alle følger mer eller mindre prinsippene bak RME. Oppgavene som blir gitt i lærebøkene er i stor grad tekstoppgaver som har en bestemt (og ofte realistisk) kontekst. Med lærebøkene følger elektronisk programvare, ekstra oppgaver, prøvemateriell osv. Lærerboka gir dermed læreren mer enn nok stoff til å takle undervisningen, og det blir ikke nødvendig med noen ekstra læremidler eller kilder. I min egen analyse av undervisningen i Nederland (i doktoravhandlinga mi) så jeg også hvor sterk stilling læreboka hadde i undervisningen. Dette vil jeg også komme inn på i den artikkelen jeg holder på å skrive, hvor jeg sammenligner Japan og Nederland.