Lærere er ikke opptatt av forskning

TNS Gallup har foretatt en undersøkelse om lærere og forskning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. (Last ned rapporten her!) Et av hovedresultatene i studien viser at de fleste norske lærere (i grunnskole og videregående skole) mener at pedagogisk forskning for sjelden behandler spørsmål som er viktige for læreres daglige virke (ifølge Kunnskapsdepartementet).

Undersøkelsen ble gjennomført blant 3600 lærere, men bare 46% (1716) svarte. Svarprosenten var høyest blant lærere på ungdomstrinnet (58%) og lavest blant førskolelærere som underviser på barnetrinnet (36%).

Kanskje ikke så veldig overraskende, men det ser ut til at lærerne i videregående skole er mest opptatt av å trekke inn vitenskapelige resultater i undervisningen, mens lærere i grunnskolen er mest opptatt av at metodene og verktøyene som brukes i undervisningen er forskningsbaserte. Videre sier rapporten at:

De fleste lærerne mener at en kan være en bra lærer uten å følge med på forskningen innen ens eget undervisningsemne eller ta del i resultater fra pedagogisk forskning. Det er også de flestes oppfatning at vitenskap og forskning kan være for abstrakt til å passe inn i skolens arbeidsmetode og at pedagogisk forskning for sjelden behandler spørsmål som er viktige for lærernes daglige virke (s. 7).

Vitenskapelig publisering på nett

En svært interessant bloggpost på JonblOGG tar for seg vitenskapelig publisering og open access. Utgangspunktet er blant annet noen uttalelser fra Reidar Conradi i Universitetsavisa, hvor ett av poengene er at de store forlagenes publiseringsmodell (og dyre abonnementer) iblant kan være til hinder for vitenskapen. Dette er et viktig tema som sikkert vil bli debattert mye også i tida framover. Jan Erik Frantsvåg (leder av NORA) har forøvrig skrevet et veldig interessant leserinnlegg som blir referert til i den ovenfor nevnte bloggposten, og denne er også vel verd å lese!

I fjor startet et nytt open-access tidsskrift opp innenfor utdanningssektoren: Acta Didactica Norge, og dette er et eksempel på slike tidsskrifter som alle de ovenfor (og meg selv inkludert) ønsker flere av. Så er det bare å håpe at dette blir skikkelig vellykket, og at det dukker opp flere slike publiseringsmuligheter i årene framover. Tenk så fantastisk det måtte være for en forsker (som meg selv) å søke etter litteratur på nettet, og slippe å komme til en blindvei der jeg måtte skrive inn brukernavn og passord (som ofte krever dyre abonnementer) hos et av de store tidsskriftene for å faktisk kunne lese artikkelen!

Våpenhvile i Californian Math Wars?

Noen skoler i Los Angeles har nå begynt å ta i bruk lærebøker fra Singapore. Gjennom 1990-årene og fram til i dag har de såkalte Californian Math Wars herjet. I grove trekk har fundamentalistene hatt "back to basics" som slagord, mens de reformvennlige har løftet fanen for en læreplan som legger vekt på "conceptual understanding". Matematikere på begge sider av gjerdet ser ut til å være enige i at læreplanen i Singapore har begge disse momentene.

I tillegg har det i disse dager blitt sluppet en rapport fra The National Mathematics Advisory Panel, utnevnt av president Bush, og denne rapporten er ventet å være et signal om våpenhvile i disse Math Wars.

Strengere krav til lærere

– Alle førskolelærere som skal tilsettes i skolen må heretter ha minst ett års tilleggsutdanning rettet mot undervisning på barnetrinnet, sier statsråd Bård Vegar Solhjell (SV).

I en artikkel i bladet Utdanning blir det klart at det skal stilles strengere krav til lærerne, og til de førskolelærerne som ønsker å jobbe i skolen. I tillegg til at en minst må ha ett års videreutdanning for å kunne jobbe på barnetrinnet som førskolelærer, blir det også stilt strengere krav til lærere på ungdomstrinnet:

Kunnskapsdepartementet krever også at når det tilsettes nye lærere i fagene norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet, så må disse ha minst ett års fordypning i tilsettingsfaget sitt.

Dersom du altså skal jobbe som f.eks. matematikklærer på ungdomstrinnet, blir kravet nå at du skal ha minst ett års fordypning i matematikk, mot et halvt år før. Dermed skulle det kunne bli flere studenter på Matematikk 2 og Matematikk 3 rundt på lærerutdanningene, eller det kan bli så få som er kvalifiserte innenfor enkelte fag at en må gå på akkord med prinsippene. Forhåpentligvis blir det første alternativet gjeldende i praksis!

Blogged with the Flock Browser

Alltop Education

I går oppdaget jeg en veldig interessant ny side som følger de beste/mest populære bloggene og nyhetssidene som skriver om skole/utdanning: Alltop - Education. Dersom du ikke har en  RSS-leser, eller vil ha noen tips om gode sider (på engelsk) om utdanning, så er dette perfekt! Tenk hvis det hadde vært noe tilsvarende for matematikkdidaktikk... Men det er vel noe for mye å forlange. I mellomtiden får jeg holde på selv med bloggen min og startsiden min.

Sjøbergs kronikk om Pisa

Professor Svein Sjøberg skrev en velformulert og god kronikk om norsk skole og Pisa i Utdanning nr. 4/08. Her tar han opp hvordan de dårlige resultatene i Pisa har skapt et sterkt fokus på skolen, men med en uheldig vinkling. I kronikken tar Sjøberg opp medias omtaler av resultatene, feiltolkninger og misoppfatninger som blir presentert som "sannheter" i media, bakgrunnen for Pisa og Pisa-studiene, hva Pisa faktisk tester (og det er interessant!), forskjellene mellom blant annet testkultur i de ulike deltakerlandene, virkelighetsnære oppgaver, osv.

Etter at Finland står fram som den store vinneren av de siste Pisa-studiene, er det mange som vil kopiere finnene. Her trekker Sjøberg fram en del interessante momenter og maner til ettertanke og bevissthet i forhold til hva det er vi egentlig ønsker å kopiere. Et interessant moment i så måte er dette med mengden av tester i skolen, og offentliggjøring av testresultater:

Noen mener at vi kan få Norge opp på Finlands nivå ved å innføre flere
tester i skolen. Dette må nesten skyldes ren uvitenhet. Da foreslår man
faktisk det motsatte av hva finnene selv gjør: Finsk skole har langt
færre tester, og i motsetning til Norge deltar de heller ikke i alle de
internasjonale studiene som Pirls, Timss osv. Mange norske politikere
vil også ha full "åpenhet" om testresultater, helst på skolenivå. De
mener at dette vil gi oss en bedre skole. I Finland er det ingen slik
form for publisering.Et annet trekk ved finsk skole er at foreldre
har liten innflytelse, mens Pisa-data viser at norske lærere i langt
større grad føler ikke bare interesse, men også press fra foreldre.
Igjen må vi spørre: Hva er det egentlig vi ønsker å lære av Finland?

Sjøberg tar også opp dette med holdninger til fagene og trivsel i klasserommet. Norske elever er blant de som trives best på skolen. De har høy selvtillit og de liker lærerne sine. Mange av de landene som skårer høyt i Pisa kjennetegnes ved at elevene ikke bare har dårlig selvtillit, men disse elevene har også et negativt forhold til faget.

De skårer høyt som 15-åringer, men prisen er kanskje at de også lærer
seg å hate faget? Kanskje er skolen blitt en vaksine mot interesse for
fag og skole i stedet for en stimulans til videre engasjement? Jeg spør
noe retorisk: Er dette noe vi ønsker å kopiere? Tror vi at mer
disiplin, hardere kjør, mer kateterundervisning, flere tester og mindre
tid til laboratoriearbeid og utforsking vil stimulere interessen for og
rekrutteringen til realfag eller andre studier?

Sjøberg oppmuntrer også til å lese og studere den norske Pisa-rapporten: "Tid for tunge løft", og det kan jeg skrive under på! Rapporten kan lastes ned i pdf-format.