Det du vet og det du husker

Er det forskjell på å vite noe (kunnskap) og å huske noe (hukommelse)? Dette spørsmålet innleder en interessant artikkel som Dave Munger skriver om i bloggen Cognitive Daily. Munger er president av den nyoppstartede ResearchBlogging.org, og skriver mye om interessante forskningsartikler innenfor kognitiv psykologi. Den artikkelen Munger refererer til her har altså fokus på dette forholdet mellom kunnskap og hukommelse, og det er jo interessant. Han refererer til et interessant eksempel:

I might say "I remember Suzanne had her purse when we left the
restaurant because I saw her pull out her phone at the bus stop," but I
might equally say "I know Suzanne had her purse on the bus because she
was gabbing on the phone the whole ride home."

Hva er da forskjellen på å huske og å vite? Artikkelen fortsetter denne interessante diskusjonen, og det kan anbefales å ta en nærmere titt på denne!

Hva slags kunnskaper i matematikk trenger lærere?

Dette spørsmålet har opptatt forskere i lang tid, og i de senere årene er det særlig teamet rundt Deborah Ball i Michigan som er kjent for arbeid på dette feltet. I høst hadde vi ved UiS besøk av en av forskerne fra dette teamet for å gi oss en innføring i arbeidet og målingene de har utviklet.

Nylig ble det publisert en artikkel i Journal of Mathematics Teacher Education som beskriver forsøket på å implementere disse målingene til irske lærere (Delaney et al., 2008). I dette forsøket på å tilpasse målingene til den irske konteksten ble det ikke antatt at den kunnskapen irske og amerikanske matematikklærere brukte var identisk. Dette er jo et problem, ikke bare for slike målinger av læreres kunnskaper, men også for alle tester og undersøkelser som sammenligner data på tvers av landegrenser og kulturer. I denne studien brukte forskerne psykometriske og intervjubaserte metoder for å analysere korrespondansen mellom de momentene som ble målt. Spesifikke funn fra studien impliserer at det kan være nyttig å sjekke validiteten på slike items som brukes i ulike land. I Irland hadde de den fordelen at språket stadig var engelsk, men likevel opplevde de utfordringer knyttet til "oversettelse" av spørsmålene. Dette blir jo en enda større utfordring når vi går fra en engelskspråklig kultur til for eksempel Norge.

Dette er en artikkel og en studie som vil være viktig å ta med seg når vi jobber videre med vår studie av læreres kunnskaper i matematikk!


Referanse:

Delaney, S., Ball, D., Hill, H., Schilling, S., & Zopf, D. (2008). Mathematical knowledge for teaching: adapting U.S. measures for use in Ireland. Journal of Mathematics Teacher Education. Hentet fra http://dx.doi.org/10.1007/s10857-008-9072-1

Colombianske læreres oppfatninger

Cecilia Agudelo-Valderrama har skrevet en interessant artikkel om læreres oppfatninger om egen undervisningspraksis i Educational Studies in Mathematics. Hun bruker begrepet "conceptions" i artikkelen, som hun definerer til å omfatte kunnskaper (knowledge), oppfatninger (beliefs) og holdninger (attitudes).

Hun viser til at de fleste (kvantitative) studier som har vært gjort av læreres oppfatninger ikke har tatt undervisningskonteksten med i beregningen. Studiene har stort sett vært spørreundersøkelser og/eller intervjuer som har vært fjernet fra selve klasseromskonteksten. Disse kvantitative studiene har også ofte fokusert på forholdet mellom lærernes oppfatninger av matematikk og lærernes oppfatninger knyttet til undervisningen i faget. I mange kvalitative studier, hevder hun at det har vært et fokus på forholdet mellom lærernes uttalte oppfatninger og deres undervisningspraksis. I denne sammenhengen presenterer hun et av sine innspill:

(...) we do not hear the teachers’ voices explaining why and how those factors impact on their practices; therefore, the findings do not inform us about how contextual factors influence teachers’ understanding of their own teaching practices.

Hun mener at det derfor er viktig å studere lærernes oppfatninger av sin egen undervisningspraksis, for at lærerne selv skal få forklare disse hvorfor og hvordan. Dette synes jeg er et interessant utgangspunkt!

Jeg må likevel si at jeg ble litt skuffet når jeg ser at den studien hun presenterer her likevel bare baserer seg på data samlet inn fra to spørreundersøkelser og et intervju (med et utvalg av lærere). Riktignok representerer dette bare første fase av studien hennes, og hun nevner kort at hun i andre fase samler inn en rekke ulike typer data (uten å komme nærmere inn på hva dette er).

Likevel er det en interessant studie som jeg får se litt nærmere på, og så håper jeg at det snart kommer noe fra studiens andre del også :-)

"Toåringer skal lære matematikk"

For et par dager siden sto det en interessant artikkel i Fædrelandsvennen om barn og matematikk. Bakteppet for artikkelen ser ut til å være de nedslående resultatene fra PISA 2006, som ble offentliggjort før jul. Sørlandet kompetansesenter gir i disse dager ut en DVD om matematikk i barnehagen. I tillegg er Kunnskapsdepartementet i ferd med å sende ut et temahefte om matematikk (antall, rom og form) til alle barnehager rundt om i landet. Kartleggingsverktøyet MIO (matematikken, individet og omgivelsene) er også i ferd med å offentliggjøres. Til sammen utgjør dette foranledningen til en fin og interessant artikkel om barn og matematikk.

Likevel er det særlig én ting jeg reagerer negativt på med artikkelen: tittelen! Avisene forsøker alltid å finne slående overskrifter, og det har de nok klart her også ser det ut til. Men tittelen på artikkelen - "toåringer skal lære matematikk" - synes jeg gir et helt feil signal. For det første så gir det et inntrykk av at matematikk i barnehagen (for barn så små som to år) er noe helt nytt, og noe som kommer som et direkte resultat av dårlige resultater i PISA. Det er jo IKKE tilfelle! Riktignok er matematikk som emne i rammeplan for barnehagene ganske nytt, men matematikk har jo faktisk vært et fag i førskolelærerutdanninga i et tiår, og tidligere rammeplaner hadde jo også med en del om matematikk - selv om dette ikke var plassert som et eget emne. Det som er mest problematisk med formuleringen av overskriften er at den kan skape et inntrykk av at nå skal de minste barna undervises i matematikk - nesten som på skolen. Selv om artikkelen klart og tydelig sier at det dreier seg om noe helt annet, er det tydelig at dette inntrykket blir stående for en del av leserne. For hva er egentlig matematikk for små barn? Det er tydeligvis noe folk flest har litt divergerende syn på. Se bare på diskusjonen under artikkelen!

Et av innleggene sier:

Dette er jeg helt i mot og er forkastelig. Barn skal få være barn, og ikke påvirkes av tåpelige politiske ønsker.

Har denne personen bare lest overskriften? Det kan nesten se slik ut. En annen sier at det er helt forkastelig at barn i denne alderen skal lære seg å telle...

Jeg tror det er en viktig jobb å gjøre i forhold til folks holdninger og oppfatninger av hva matematikk i barnehagen er og skal være!

Topp 100 digitale læringsverktøy

Jane Hart ved Centre for Learning & Performance Technologies presenterer de 100 mest populære digitale læringsverktøyene i en artikkel i eLearn Magazine. Hun hevder at selve rangeringen ikke er mest interessant, men snarere det vide spekteret av verktøy som anvendes for digital læring. Her er det mange tips å hente!

Her er listen over de 10 mest populære, så kan du grave videre selv:

1. Firefox,
   the Web browser, tops the list with over 50 percent of contributors
   naming it as one of their favorite tools. It is frequently cited as
   people's "window into the Web," and its ease of use and the extra
   functionality of its add-ons make it a powerful tool. Some of the
   Firefox add-ons even get their own ranking in the list. Other browsers
   do appear on the list, but lower down the rankings.
2. del.icio.us
   is clearly another important tool for managing personal learning with
   40 percent of contributors mentioning it. In our survey, it is well
   ahead of other social bookmarking tools.
3. Skype was
   named by nearly 35 percent of contributors and leads other text and
   voice messaging tools due to its VoIP features and its impressive list
   of add-ons to extend its functionality.
4. Google Search
   follows closely behind Skype, and it is clear from the comments that
   this is another vital tool for many. It has long been said that Google
   is the ultimate e-learning tool and its high ranking here bears this
   out. When people need to find something out they simply "Google" it. In
   fact Google tools dominate the list, which shows how important and
   pervasive they have become.
5. PowerPoint
   takes an impressive slot at 5th place. For all the complaints we hear
   about "death by PowerPoint," it is clearly a much-used tool-and not
   just to build presentations. PowerPoint is pretty unique in that it
   doesn't have any real competition on the list.
6. Wordpress, the blogging tool, narrowly beat out its main rival, Blogger (see below).
7. Gmail is the most popular email application in our survey, and is tied for 7th place along with…
   
8. Google Reader, the favourite tool for reading RSS feeds.
9. Blogger is another blogging tool.
10. Word makes a high ranking in the 10th position, although Google Docs
    is close on its heels (in the 14th position). It is interesting to note
    that Word and PowerPoint are the only commercial tools in the Top 10.