Det er populært å mene noe om norsk skole om dagen, og avisene publiserer stadig artikler som tar for seg skolespørsmål. De fleste av disse artiklene har utgangspunkt i resultatene fra sist
PISA-studie. I Dagbladets nettutgave står det i dag en artikkel med overskriften "
Ikke skyld på lærerstudentene". Dette er ment å være et slags svar på de siste dagers skriverier om hvor dårlige de norske lærerstudentene er. Artikkelen er lang (til å være tabloidavis) og interessant, både i positiv og negativ forstand.
Tidlig i artikkelen peker journalisten på at det er "håpløst å laste lærere og studenter for situasjonen i dagens norske skole". Og det kan jeg forsåvidt være enig i. Det er nok et mer sammensatt problem enn som så. Men så fortsetter journalisten med å gå til det som etter min mening er andre ytterlighet, og påstår at:
Flere tiår med feilslått skolepolitikk og nedprioritering av offentlig sektor må ta skylden for det.
Det er altså håpløst å legge all skylden over på lærerne og studentene, men ikke håpløst å kaste all skylda over på skolepolitikken og nedprioriteringen av offentlig sektor?! Jeg mener i alle fall at "problemet" i norsk skole er langt mer sammensatt enn som så. Så fortsetter journalisten med å trekke inn en annen "skyldig" i saken:
De store oljefunnene på 1970-tallet har betydd mye for landet vårt. Men det skulle på lang sikt vise seg å ha svært uheldige konsekvenser for kunnskapsnivået i nasjonen.
Jeg er helt enig i at vi ikke skal kaste all skylda på lærerne eller lærerstudentene, selv om noe av svaret helt sikkert ligger her også, men å påstå - nærmest som en allmenngyldig sannhet - at oljefunnene på 1970-tallet skulle ha direkte påvirkning på de dårlige resultatene i norsk skole???
Litt senere kommer journalisten inn på de mange reformene i skolen. Økt rikdom og selvtilfredshet/bekvemmelighet fremstilles som en av årsakene, og så:
Dette - kombinert med en rekke håpløse reformer har ført den norske skole, og på sikt - det norske samfunn, inn i et historisk uføre.
Her er det mye interessant som kan sies. Evalueringene av den forrige læreplanreformen i norsk grunnskole (ofte kalt L97) viste blant annet at lærerne hadde god kunnskap om innholdet i reformen, men de fortsatte i stor grad å undervise som før. Dette blir en interessant argumentasjonsrekke synes jeg! Altså: vi får en ny læreplanreform - lærerne fortsetter å gjøre som før - elevene blir stadig dårligere - ergo var det en håpløs reform! Dette synes jeg jo er litt interessant...
Mot slutten av artikkelen kommer et argument som jeg personlig tror har hatt en betydelig innflytelse på utviklingen, og jeg tror det er et godt argument:
De finske grunnskolelærerne har en 5-årig universitetsutdannelse med hovedfag i pedagogikk, men underviser likevel sjelden i mer enn 2 fag (her i Norge sverger vi som kjent til allmennlæreren). Lærerskolene har status på linje med medisin og juss, og bare en av syv søkere kommer inn.
Det tror jeg er et viktig poeng! Men, forresten. Skrev ikke journalisten i starten av artikkelen at det vår så håpløst å skylde på lærerne og lærerstudentene? Ut fra dette argumentet om lærernes status skulle en jo nesten tro at lærerne var inne i bildet likevel...
Hmmm, det er nok ikke så enkelt som det kan se ut til dette her!
Torulf Palm har skrevet
- post by rmosvold