Her er noen av mine notater etter å ha gått litt nærmere inn i Torulf Palms svært interessante artikkel i Educational Studies in Mathematics fra tidligere i år (som jeg skrev om for et par dager siden her).
Palm starter artikkelen med å hevde at det i mange studier er slik at elevene har blitt stilt overfor tekstoppgaver hvor løsningen kan være på grensen til absurd i forhold til den "realistiske" konteksten i oppgavene, uten at elevene reagerer på det. De tar rett og slett ikke i bruk sin kunnskap om den virkelige konteksten når de løser slike oppgaver. Studier har vist at endringer i forhold ved oppgavene har hatt innflytelse på elevenes handlinger. F.eks. hvis de har blitt bedt om å faktisk ringe og bestille en buss, slik oppgaven ba om. Säljö og Wyndham (1993) forsøkte å se hvilken innflytelse det hadde å jobbe med oppgaven i en samfunnsfagstime og ikke i en matematikktime. En av forklaringene på dette har vært knyttet til elevenes oppfatninger av at en ikke skal ta hensyn til det "realistiske" i konteksten til slike tekstoppgaver i matematikk. Det er derimot sparsomt med empirisk bevismateriale for å støtte opp om disse foreslåtte forklaringene.
Et av utgangspunktene til Palm er at disse tekstoppgavene i seg selv ofte har vært urealistiske, blant annet fordi de ikke tar opp en del viktige momenter ved den "virkelige" situasjonen som beskrives i oppgaven. Elevene har derfor ofte gitt "urealistiske" svar på "urealistiske" oppgaver, og Palm ønsker å se nærmere på om i hvor stor grad realismen i oppgavene har innflytelse på realismen i elevenes svar. Her kommer han også inn på at det ikke er noen enighet om begrepsbruken her (authentic task, real life tasks, etc.). Cooper og Harries har også vært opptatt av dette i sin forskning, og Palm kommer inn på dette i artikkelen sin.
Videre kommer Palm nærmere inn på hvordan han definerer autentisitet i oppgavekontekster. Utgangspunktet hans er å se på i hvor stor grad en tekstoppgave samsvarer med en situasjon fra det virkelige liv. Den
underliggende ideen bak Palms definisjon stammer fra Fitzpatrick og Morrison (1971, s. 239):
if a performance measure is to be interpreted as relevant to ‘real life’ performance, it must be taken under conditions representative of the stimuli and responses that occur in real life.
Han forklarer dette ved å gi en nærmere beskrivelse av sin egen definisjon:
This means that (with the use of the term authentic in the sense described above) for a school task with an out-of-school task context to be authentic it must represent some task situation in real life, and important aspects of that situation must be simulated to some reasonable degree (s. 40).
Selvfølgelig er det slik at en tekstoppgave i ei mattebok aldri på en fullkommen måte kan simulere en virkelig situasjon, og dette påpeker også Palm. Likevel mener han at skolekontekster av og til kan bli formulert på en slik måte at mange av aspektene ved virkelige situasjoner kan bli simulert på en tilfredsstillende måte. Noen stikkord for å beskrive rammeverket er som følger.
Et av de interessante momentene Palm trekker fram i diskusjonen av datamaterialet er at en del av elevene som hadde endt opp med "urealistiske" svar virkelig hadde tatt i bruk sin personlige forståelse av oppgavens kontekst. Denne forståelsen var konsistent med deres oppfatning av den sosiokulturelle konteksten ved konteksten, men denne forståelsen var likevel forskjellig fra den mange forskere og lærere hadde. Dette er jo et eksempel på slike momenter som gjør at det er vanskelig for oss forskere å trekke konklusjoner, fordi de personene vi forsker på kan ha en helt annen oppfatning både av situasjonen og konteksten enn det vi har. Palm hevder at de årsakene som ligger bak disse elevenes "urealistiske" svar er alvorlige:
It seems that the didactical contracts predominant in many of these students’ classrooms do not foster adequate beliefs about mathematical task solving, and the idea that a thorough task analysis is not necessary for mathematical task solving is a major obstacle both to the learning and to the application of mathematics (s. 55).
Referanse
Palm starter artikkelen med å hevde at det i mange studier er slik at elevene har blitt stilt overfor tekstoppgaver hvor løsningen kan være på grensen til absurd i forhold til den "realistiske" konteksten i oppgavene, uten at elevene reagerer på det. De tar rett og slett ikke i bruk sin kunnskap om den virkelige konteksten når de løser slike oppgaver. Studier har vist at endringer i forhold ved oppgavene har hatt innflytelse på elevenes handlinger. F.eks. hvis de har blitt bedt om å faktisk ringe og bestille en buss, slik oppgaven ba om. Säljö og Wyndham (1993) forsøkte å se hvilken innflytelse det hadde å jobbe med oppgaven i en samfunnsfagstime og ikke i en matematikktime. En av forklaringene på dette har vært knyttet til elevenes oppfatninger av at en ikke skal ta hensyn til det "realistiske" i konteksten til slike tekstoppgaver i matematikk. Det er derimot sparsomt med empirisk bevismateriale for å støtte opp om disse foreslåtte forklaringene.
Et av utgangspunktene til Palm er at disse tekstoppgavene i seg selv ofte har vært urealistiske, blant annet fordi de ikke tar opp en del viktige momenter ved den "virkelige" situasjonen som beskrives i oppgaven. Elevene har derfor ofte gitt "urealistiske" svar på "urealistiske" oppgaver, og Palm ønsker å se nærmere på om i hvor stor grad realismen i oppgavene har innflytelse på realismen i elevenes svar. Her kommer han også inn på at det ikke er noen enighet om begrepsbruken her (authentic task, real life tasks, etc.). Cooper og Harries har også vært opptatt av dette i sin forskning, og Palm kommer inn på dette i artikkelen sin.
Videre kommer Palm nærmere inn på hvordan han definerer autentisitet i oppgavekontekster. Utgangspunktet hans er å se på i hvor stor grad en tekstoppgave samsvarer med en situasjon fra det virkelige liv. Den
underliggende ideen bak Palms definisjon stammer fra Fitzpatrick og Morrison (1971, s. 239):
if a performance measure is to be interpreted as relevant to ‘real life’ performance, it must be taken under conditions representative of the stimuli and responses that occur in real life.
Han forklarer dette ved å gi en nærmere beskrivelse av sin egen definisjon:
This means that (with the use of the term authentic in the sense described above) for a school task with an out-of-school task context to be authentic it must represent some task situation in real life, and important aspects of that situation must be simulated to some reasonable degree (s. 40).
Selvfølgelig er det slik at en tekstoppgave i ei mattebok aldri på en fullkommen måte kan simulere en virkelig situasjon, og dette påpeker også Palm. Likevel mener han at skolekontekster av og til kan bli formulert på en slik måte at mange av aspektene ved virkelige situasjoner kan bli simulert på en tilfredsstillende måte. Noen stikkord for å beskrive rammeverket er som følger.
- Event - hendelsen som beskrives i konteksten må enten ha funnet sted, eller det må være tilstrekkelig sannsynlig at den kan ha gjort det
- Question - spørsmålet som blir stilt i tekstoppgaven må være slik at det faktisk kunne ha vært stilt slik i virkeligheten også
- Purpose in the task context - formålet med å finne svaret på oppgaven må være like tydelig for eleven som det ville vært i den virkelige situasjonen
- Language use - tekstoppgaven skal ikke inneholde vanskelige ord og begreper hvis det ikke er sannsynlig at disse også ville ha dukket opp i den virkelige situasjonen
- Information/data - dette refererer til de opplysningene som gis i oppgaven, og kan deles i tre underkategorier
- Existence of information/data - den samme typen informasjon som ville vært tilgjengelig i den virkelige situasjonen er også tilgjengelig i tekstoppgaven
- Realism of information/data - tall og verdier som er oppgitt i oppgaven må være så like som mulig de vi hadde møtt i den virkelige situasjonen
- Specificity of information/data - informasjonen er spesifikk og ikke generell
Et av de interessante momentene Palm trekker fram i diskusjonen av datamaterialet er at en del av elevene som hadde endt opp med "urealistiske" svar virkelig hadde tatt i bruk sin personlige forståelse av oppgavens kontekst. Denne forståelsen var konsistent med deres oppfatning av den sosiokulturelle konteksten ved konteksten, men denne forståelsen var likevel forskjellig fra den mange forskere og lærere hadde. Dette er jo et eksempel på slike momenter som gjør at det er vanskelig for oss forskere å trekke konklusjoner, fordi de personene vi forsker på kan ha en helt annen oppfatning både av situasjonen og konteksten enn det vi har. Palm hevder at de årsakene som ligger bak disse elevenes "urealistiske" svar er alvorlige:
It seems that the didactical contracts predominant in many of these students’ classrooms do not foster adequate beliefs about mathematical task solving, and the idea that a thorough task analysis is not necessary for mathematical task solving is a major obstacle both to the learning and to the application of mathematics (s. 55).
Referanse
Palm, T. (2008). Impact of authenticity on sense making in word problem solving, Educational Studies in Mathematics, 67(1), 37-58.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar