Dårlig - verre - verst!

Det står dårlig til med norsk skole om dagen, det er i alle fall budskapet vi stadig får gjennom media. Nå forteller Kunnskapsdepartementet at denne trenden ser ut til å bli stadig verre. Resultatene fra PISA 2006 ble visstnok offentliggjort i dag (selv om den norske nettsida sier at dette skal skje 4. desember), og de sier at Norge ligger under OECD gjennomsnittet både i naturfag, matematikk og lesing. I tillegg er vi svakest i Norden i alle disse fagene. I både matematikk og lesing har det også vært en tilbakegang siden sist.

Dette lover nå kunnskapsministeren å gjøre noe med, og det er jo interessant å se på tiltakene som blir skissert. På kort sikt skal Kunnskapsdepartementet:

1. Utarbeide rettleiingsmateriell for betre leseopplæring
2. Kommunane må prioritere dei skulene som har svakast leseresultat i nasjonale prøver
3. Nasjonal idedugnad med forskarar og sentrale aktørar i sektoren (kommunane,
   Foreldreutvalet for grunnskulen, lærarorganisasjonane og
   Elevorganisasjonen) om tiltak for betre opplæring
   

Og på lengre sikt blir det en satsing på følgende tiltak:

1. Satsing på barnehagane i samanheng med resultata frå PISA
2. Vekt på lesing i SFO og leksehjelpsordninga
3. Fleire timar på barnesteget frå hausten 2008 med prioritering av grunnleggjande dugleikar, særleg i lesing
4. Meir målrette kompetanseheving for lærarar retta mot spesielle fagområde på
   nasjonalt nivå og retta lokalt mot skular eller kommunar der
   kvalitetsvurdering og tilsyn har vist svikt.
5. Styrkje kompetansen til skuleleiarar og vurdere strengare kompetansekrav og utdanning
6. Rettleiingsmateriell retta mot foreldra
   

Det kan jo høres fornuftig ut at vi skal ha enda flere timer, og det kan jo høres fornuftig ut å satse på dette helt fra barnehagen, men det kunne jo vært litt spennende å få vite litt om hvordan en har tenkt å gjøre dette i praksis. Hva skal være innholdet i dette økte timetallet på barneskolen? Hvordan har de tenkt å satse på dette i barnehagen - mer enn det som gjøres i dag? Aner vi en mer "skolsk" barnehage på trappene her, eller hvordan skal dette gjøres?

What counts in research?

Fox og Diezmann har skrevet en interessant artikkel i Contemporary Issues in Early Childhood om hva som teller i forskning på matematikk i barnehagen. Her har de foretatt en undersøkelse av tidsskriftartikler som er publisert om dette emnet i tidsrommet 2000-2005, og de har sett på hvilke områder artiklene dekker, hva slags problemstillinger de tar for seg, hva slags metoder de bruker osv. De presenterer tre interessante funn i konklusjonen:

• Det er en generell mangel på publiserte artikler (i tidsskrifter med referee) som diskuterer, utforsker, vurderer eller diskuterer matematikk i forhold til små barn.
• Det trengs enda mer fokus på forskning på årene før barna begynner på skolen.
• Det er en stor mangel på litteratur som tar for seg den rollen teknologi (blant annet IKT) og problemløsing spiller i matematikk i barnehagen.

Dette er jo interessante funn, og jeg føler at de på mange måter kan representere noe av det fokuset jeg ønsker å ha på min forskning i årene som kommer. Jeg ønsker å rette meg stadig mer inn mot de små barna og matematikk i forskningen min, og emner som teknologi og problemløsning kan absolutt være interessante områder å ta fatt i! Særlig i forhold til teknologi og bruk av digitale verktøy har jeg jo en sterk personlig interesse. Spennende!

Siste dagenes bokmerker

Her er et lite utvalg av de siste dagenes bokmerker:

• Universal Digital Library: Million Book Collection , hosted by Carnegie Mellon University

• Technology Review: Blog This

• jill/txt

• Hva er Min Første 1-2-3?

• BetterExplained | Understanding Beyond Your Textbook

• Fun Math Blog

• Pauls Online Math Notes

• VG Nett - Helse : Babyer smartere enn du tror

• DinSide - Matte for babyer

• National Association for the Education of Young Children

Som en kan se er det altså litt ulike typer bokmerker her. Noen dreier seg spesielt om matematikk, andre om barnehagefeltet, mens noen dreier seg om blogging og andre ressurser. Uansett er dette noen av de sidene jeg har merket meg spesielt de siste dagene, så de kan anbefales!

Matematikk for babyer

VG slo i går opp med overskriften: "Babyer smartere enn du tror", og de viser blant annet til en artikkel hos DinSide fra i fjor vår med overskriften: "Matte for babyer". Her refererer de til en amerikansk studie som viser at barn forstår seg på tall allerede fra spebarnsalderen. Dette dreier seg om en slags forståelse for antall personer, og forskningen tyder på at barn kan skille mellom et lite antall (to eller tre) personer som prater sammen samtidig. Dette er jo i og for seg ikke noe nytt, og har i mange år vært knyttet til begrepet "subitizing" i forskermiljøer. Metoden de har brukt for å finne ut av dette her er jo interessant nok. Babyene fikk høre to lydklipp. I det ene klippet var det to kvinner som snakket sammen, og i det andre var det tre. Så ble de samtidig vist to videoklipp av henholdsvis to og tre kvinner. Det viste seg at babyene brukte klart mest tid på å se på det videoklippet som passet med antall personer i lydklippet. Dette mener de altså er et uttrykk for at babyene forstår hvor mange som snakket på lydopptaket. Målet med den videre forskningen er å prøve ut ulike metoder for å lære småbarn enkel matematikk og tallforståelse. Forskningsprosjektet er ledet av Kerry Jordan, som har PhD i psykologi fra Duke University, og dette er jo en type prosjekt som har klar tilknytning til den psykologiske tradisjonen.

Tidlig tallforståelse er en stor fordel!

Den siste tida har det stått en del i media om en studie av 36.000 barnehagebarn (USA, Canada og UK), hvor forskerne har analysert hva som har betydning for barnas senere prestasjoner på skolen. Barnas ferdigheter ble kartlagt da barna var 5 år gamle, og så ble disse dataene sammenlignet med de samme barnas prestasjoner på skolen i 7-14 års alderen. Ett av funnene i denne studien var at tidlig tallforståelse hos femåringene var den tydeligste indikatoren for prestasjoner i skolen! Sammen med lesing og skriving var altså matematikk den viktigste faktoren for hvorvidt barna ville hevde seg på skolen eller ikke. Det skulle jo være et bra argument for at matematikk er viktig, også for barn i barnehagealder!

Referanse:

Greg J. Duncan, et al. (2007). School Readiness and Later Achievement. Developmental Psychology, Vol. 43, No. 6., 1428-1446

"Beliefs" i barnehagen

Som en forberedelse til en bakgrunnsartikkel om "beliefs" på barnehagefeltet, har jeg begynt å lese det jeg kommer over av artikler om emnet. Det er skrevet overraskende mye om det, men naturlig nok ikke så veldig mye med fokus på matematikk. Mye av litteraturen ser ut til å være sterkt påvirket av den psykologiske tradisjonen, og dette viser seg både i forhold til definisjon (eller mangel på problematisering og diskusjon av definisjonen på beliefs) og metodevalg (veldig mye spørreundersøkelser).

Jeg er stadig noe usikker på hva som kan være mitt fokus i en slik artikkel, men det er mange muligheter. Vi vet at det er gjort svært lite forskning på matematikk i forhold til de minste barna, og det kunne vært interessant å knytte dette til forskning på "beliefs", og da særlig førskolelærernes beliefs. Der tror jeg det er mye upløyd mark!

I tillegg tror jeg det kunne vært nyttig å trekke inn en del av diskusjonen fra matematikkdidaktikken på forskningen på beliefs i barnehagefeltet. Dette forskningsfeltet ser som sagt ut til å ha fått en litt ensidig påvirkning fra den psykologiske tradisjonen, og det gjenspeiles i den forskningen som er gjort.

Linker til et par av artiklene:

CiteULike: Beliefs and behaviours of kindergarten teachers
CiteULike: Kindergarten teachers' beliefs and practices

Kurs - Barnehageløftet

I forbindelse med Barnehageløftet skal UiS arrangere en rekke kurs for førskolelærere i 2007-2008. To av disse kursene har fokus på det nye emneområdet i rammeplanen: "Antall, rom og form". Det første kurset holdes i dag, og her er presentasjonen:

| View | Upload your own

TMME monograf #3

The Montana Mathematics Enthusiast har nå kommet med en ny monograf, et festskrift til ære for Günther Törner i anledning hans 60års dag. I dette spesialnummeret av TMME er det en rekke interessante artikler som tar for seg ulike sider av forskningen til Törner. For fem år siden var han redaktor av boka "Beliefs - A hidden variable in mathematics education?", sammen med Gilah Leder og Erkki Pehkonen. Naturlig nok er det derfor en del artikler som handler om forskning på beliefs. Leder har skrevet en artikkel hvor hun analyserer forskningen på beliefs i PME og MERGA, og hun ser på forskningsmetoder, hvordan de ulike studiene/artiklene tar for seg teorien osv. Norma Presmeg har skrevet en interessant review av Törners kapittel i den nevnte boka, hvor Törner forsøker å oppsummere teoriene på beliefs. Han presenterer et forslag til en "matematisk" definisjon av begrepet, og denne er såpass interessant at jeg lurer på hvor jeg har vært når jeg ikke har sett nærmere på denne tidligere!

Det er også et par andre interessante artikler som omhandler beliefs og forskning på beliefs, så denne monografen er vel verd å se nærmere på!

Kurs i Randaberg

Like før helga holdt jeg et heldagskurs for lærere på mellomtrinnet i Randaberg kommune. Kurset ble holdt på Grødem skole. Tema for dagen var:

• diagnostisk undervisning,
  
• problemløsning og
  
• IKT i matematikkundervisninga.

I forbindelse med kursdagen har jeg laget en wiki med ressurser knyttet til kurset. Her er presentasjonen:

Gode presentasjoner

Ja, jeg bruker Powerpoint (eller egentlig OpenOffice Impress), og ja, presentasjonene mine er nok sikkert kjedelige fra tid til annen. Jeg forsøker å bruke bilder og få stikkord, men det blir nok ikke alltid like bra... Her er noen tips til inspirasjon:

Wikipedia igjen

Jeg må begynne å engasjere meg litt på Wikipedia igjen, men kanskje særlig engelsk wikipedia. Den er kommet mye lenger i utviklingen, og her kan jeg bryne meg litt på begrepene jeg jobber med i forskninga mi. For eksempel er det interessant å lese artiklene (og kanskje særlig diskusjonene!) om belief og identity, som er to av de begrepene jeg jobber mye med. Her kan jeg sikkert bidra litt, samtidig som det kan hjelpe meg å få klarhet i sentrale begreper. Bonusen er jo at jeg får jevnlig trening i å skrive på engelsk!

Mer effektiv publisering

For en forsker er det stadig et mål å publisere artikler, og aller helst i anerkjente tidsskrifter med referee. I en travel hverdag er det ikke alltid lett å få tiden til å strekke til, så da må en ha en strategi. Min egen strategi for skriving begynner å ta form, og her er en liten beskrivelse av hvordan jeg ønsker å organisere skrivingen min.

Jeg har allerede en publiseringsplan som endres og oppdateres jevnlig. Denne ligger (som det meste andre jeg skriver) på google-kontoen min (Google Dokumenter). Når jeg har ideer til nye artikler, skriver jeg det inn her. Tidligere hadde jeg en månedsplan, men det har jeg etterhvert gått bort fra. Alle måneder er ulike, og det blir litt for firkanta å skulle planlegge sånn.

Når jeg begynner på en ny artikkel, vil jeg ofte lage et tankekart. (Jeg har ikke helt funnet noe web-basert tankekart som jeg er fornøyd med, så jeg bruker som regel Freemind eller Vym.) Da får jeg strukturert tankene, sett hvilke momenter jeg skal ha med, og det er lettere å se hvordan de ulike teoriene og poengene henger sammen. Når jeg så begynner å skrive, gjør jeg dette i Google Notatbok. Hver artikkel får en egen notatbok, som jeg deler inn i seksjoner slik jeg har tenkt at artikkelen skal bli: innledning, teoridel, metode, resultater, diskusjon og konklusjon (det er jo en ganske fast grov-struktur). Så begynner jeg å skrive og notere en bit her og en der. Når notatboka begynner å bli moden for det, importerer jeg den til Google Dokumenter, og der jobber jeg videre med artikkelen til den er ferdig. Ved å skrive i Google Dokumenter, er det enkelt å invitere kollegaer eller andre til å lese gjennom artikkelen og komme med tips. Alle referansene mine samler jeg kontinuerlig i Citeulike. Etter hvert som jeg trenger dem i referanselista på artikkelen importerer jeg dem til Zotero og drar dem over i dokumentet, ferdig formattert i APA-format eller lignende. Når artikkelen er ferdig, åpner jeg den i Openoffice og finpusser på utseendet før jeg sender den inn til ett eller annet tidsskrift.

Det er i alle fall planen :-)

Og jeg er i gang...

The Case Study Project

I sammenheng med TIMSS 1995 ble det også gjennomført et par større "satelitt-studier". TIMSS Video Study er en av disse, og den kjenner jeg jo godt. (TIMSS 1999 Video Study var jo enda større, og er nok enda mer kjent.) I tillegg ble det gjennomført en studie kalt The Case Study Project. Her ble det gjennomført store case studies av utdanningssystemene i Tyskland, USA og Japan. I denne studien ble følgende undersøkt (tar disse på engelsk for å ikke miste viktige momenter i oversettelsen):

• education standards
• dealing with differences in ability
• the place of school in adolescents' lives
• the training and working conditions of teachers

Her er det mye interessant å finne! Jeg har sett litt nærmere på rapporten fra den delen av studien som tar for seg utdanningssystemet i Japan, i forbindelse med den artikkelen jeg skriver om dagen. TIMSS videostudien og selve TIMSS har fått mye omtale i forskningsartikler og bøker, men case studien har ikke fått like mye omtale. Det er likevel svært interessant lesing, og her er det mye å lære!

Matematikkundervisning i Nederland

Marja van den Heuvel-Panhuizen har sammen med Monica Wijers skrevet en interessant artikkel om matematikkundervisningen i Nederland. Her gir de et interessant bilde av utviklingen de siste årtiene, og de kommer også inn på resultatene fra senere års internasjonale undersøkelser. Et sentralt poeng de får fram er den enorme betydningen av lærebøkene i matematikk. De mener at matematikkundervisningen styres av læreboka langt mer enn av læreplaner og lignende. Det er tre ledende læreverk i matematikk (på ungdomstrinnet) i Nederland, og alle følger mer eller mindre prinsippene bak RME. Oppgavene som blir gitt i lærebøkene er i stor grad tekstoppgaver som har en bestemt (og ofte realistisk) kontekst. Med lærebøkene følger elektronisk programvare, ekstra oppgaver, prøvemateriell osv. Lærerboka gir dermed læreren mer enn nok stoff til å takle undervisningen, og det blir ikke nødvendig med noen ekstra læremidler eller kilder. I min egen analyse av undervisningen i Nederland (i doktoravhandlinga mi) så jeg også hvor sterk stilling læreboka hadde i undervisningen. Dette vil jeg også komme inn på i den artikkelen jeg holder på å skrive, hvor jeg sammenligner Japan og Nederland.

Lerman (2001) - cultural, discursive psychology

Lerman har skrevet en svært interessant artikkel hvor han tar for seg teorigrunnlaget bak et teoretisk rammeverk som han kaller for "cultural, discursive psychology". Dette har klare forbindelser til sosiokulturell teori, og i artikkelen beskriver han en teori som kan være nyttig for forskere innen matematikkdidaktikk. Dette rammeverket kan blant annet være nyttig som et teoretisk verktøy i analyse av data.

Se mer utfyllende notater fra artikkelen (på engelsk):
Notes from Lerman (2001) - Google dokumenter og regneark

Mer informasjon om artikkelen kan du finne her: http://no.citeulike.org/user/rmosvold/article/1430052

Læring som sosial praksis

Notater fra "Læring som sosial praksis" av Anton Havnes, i Olga Dysthe (red.) (1996). Ulike perspektiv på læring og læringsforskning. Ei veldig interessant bok, og et interessant kapittel!

Havnes tar utgangspunkt i motsetningen mellom et situert og et dekontekstualisert syn på kunnskap og læring, og han anser dette som hovedproblemet som vi står overfor (s. 139).

Innenfor det dekontekstualiserte læringsbegrepet er det et skille mellom kunnskapen og den konteksten kunnskapen har bakgrunn i eller skal virke i. Kunnskapen kan innenfor dette synet kobles fra den sosiale praksisen og være kontekstfri. Slik er det ofte med læring i skolen. Vi tar inn et emne eller kunnskapsfelt, underviser og legger til rette for læring, og så skal dette anvendes i en sosial situasjon utenfor klasserommet. Ofte oppstår da situasjoner hvor vi ikke klarer å bruke det vi "egentlig" kan (som vi har lært på skolen). Det har da oppstått et skille mellom det vi kan og det vi kan anvende - knowing that og knowing how (d.s.).

Innenfor det situerte læringssynet er det en tett sammenheng mellom kunnskapen og den praksisen eller konteksten som kunnskapen forholder seg til. Ut fra et slikt syn kan vi ikke skille mellom det å kunne og det å kunne anvende. Når barna i skolen lærer å løse bestemte matematiske oppgaver har de ikke nødvendigvis "lært å bruke matematikk som et redskap i sin sosiale virkelighet". Et kritisk spørsmål blir da om de egentlig lærer seg en spesiell skolepraksis, eller om kunnskapen de tilegner seg har en større og mer generell betydning (d.s.).

Havnes viser blant annet til en artikkel av Gudmund Hernes, som argumenterer for vektleggingen av allmennfagene i Reform 94. Argumentasjonen gikk i hovedsak på at kunnskap i matematikk, grammatikk og språkfag (allmennkunnskap) var "relevante for mange formål", "bestandige" og "felles for alle". Ut fra et dekontekstualisert syn på læring kan dette høres ut som fornuftig argumentasjon, men ut fra et situert syn er det ikke det. På én måte kan vi si at Pythagoras læresetning gjelder overalt og er allmenn, men spørsmålet er nok om ikke elevene ofte får en kunnskap om denne som er knyttet til å løse bestemte typer problemer i matematikktimene (s. 140).

Ofte er det slik at oppgaver som elevene møter i matematikktimene lett blir koblet inn på et "matematisk spor", men når de møter tilsvarende oppgaver i en annen kontekst er det ikke sikkert de kobler inn "matematikksporet" (s. 141).

Hva bør en matematikklærer lese?

Spørsmålet om hvilke bøker en nyutdannet matematikklærer bør lese er interessant, og svarene er sikkert like mange som antallet respondenter - minst! Jeg fant en interessant liste som forsøkte å svare på dette spørsmålet på Amazon.com: "For the new Math Teacher"

Nå skal jeg innrømme at jeg slett ikke har lest alle disse bøkene, men nummer tre på lista er i alle fall kjent og kjær ("The teaching gap"). De andre får stå på lista over bøker jeg kanskje bør se nærmere på :-)

Parallelism revisited

Det er skrevet mye om paralleller mellom den historiske utviklingen av matematikken og læring og undervisning i matematikk. Det har blitt brukt begreper som "biogenetisk lov", "det genetiske prinsipp" osv. (Se blant annet et eldre innlegg i bloggen her.) Tzanakis og Thomaidis har nå skrevet en artikkel i Educational Studies in Mathematics hvor de ser nærmere på teoriene om paralleller mellom den historiske utviklingen og læring og undervisning i dagens klasserom. I studien har de sammenlignet en historisk studie med en empirisk studie av elever i 1. klasse på videregående skole for å finne eventuelle sammenhenger. Ikke overraskende finner de at vi nok ikke kan snakke om noen direkte parallell, men der fins likevel mange interessante sammenhenger som kan være fruktbare å se nærmere på. En interessant artikkel - hvor de blant annet henviser til min artikkel fra "Study the Masters" for en review av teorien :-)

Erfaringskonferanse - Menn i barnehagen

Onsdag 6. juni var jeg på erfaringskonferanse for vestlandsregionen i tilknytning til prosjekter om likestilling/menn i barnehagen. Konferansen ble holdt på Sola Strand Hotell, og jeg hadde et framlegg om erfaringene fra vårt prosjekt ved UiS. Her er presentasjonen:

Verden forandrer seg...

... og vi klarer ikke følge med.




Et tankekors for oss som driver med utdanning.

Matematikkdidaktikk - mer enn matematikk og skole

I det siste nummeret av ZDM skriver Rudolf Strässer en interessant artikkel om matematikkdidaktikk i forhold til teknisk og yrkesfaglig utdanning.



I artikkelen tar han først for seg utviklingen og forståelsen av begrepet matematikkdidaktikk (særlig i Tyskland og Frankrike), og han fokuserer blant annet på det tyske begrepet Bildung. Tradisjonelt var det en oppfatning at forskning i matematikkdidaktikk særlig var rettet mot læring og undervisning av matematikk i skolen - med utgangspunkt i det didaktiske triangel. Etter hvert har det vært en utvikling der en har sett på dette i et videre perspektiv, og en har gått ut over skolekonteksten. Strässer ender opp med å fokusere på forskningen rettet mot yrkesfaglig utdanning i et situert og utilitaristisk perspektiv. Helt personlig skulle jeg nok sett at han også kunne trekke det andre veien (aldersmessig), og inkludere den læringen og matematiske utviklingen som skjer før barna begynner på skolen. Men dette er en interessant artikkel, som også retter fokus mot problemstillinger som har sammenheng med det jeg selv har skrevet om i mitt doktorgradsarbeid.

Powered by ScribeFire.

Foredrag - MatteKick

I går ettermiddag holdt jeg et foredrag om matematikk i dagliglivet på avslutningskonferansen til prosjektet MatteKick. Her snakket jeg om det å knytte matematikken til dagliglivet ut fra stikkordene: hva, hvorfor og hvordan. På slutten hadde vi en god diskusjonsøkt omkring temaet. Her er presentasjonen:

Ulike typer forskningsartikler

Det fins flere typer av vitenskapelige artikler, hvert til sitt formål. Her er en omtale av noen av de vanligste formene, slik de er presentert i den siste utgaven av Publication manual of the American Psychological Association.

Rapporter fra empiriske studier

Dette er artikler som rapporterer original forskning. Dette dreier seg altså om tradisjonelle forskningsrapporter der forfatteren(e) ønsker å formidle resultatene fra et forskningsprosjekt de har utført. Typiske deler av en slik artikkel er:

• Introduksjon - til problemstillingen som er blitt undersøkt
• Metode - en beskrivelse av den metoden som har blitt brukt i studien
• Resultater - rapportering av de resultatene som er funnet
• Diskusjon - analyse og diskusjon av resultatene og deres implikasjoner

Review-artikler

Dette er en type artikler som inneholder meta-analyser og kritisk evaluering av materiale og resultater som allerede har blitt publisert. Et mål med slike artikler er å skaffe en oversikt over forskningen på et avgrenset felt, og dette gjøres ved å organisere, integrere og evaluere tidligere publisert materiale (artikler, rapporter, bøker, osv.). En review-artikkel er dermed en slags veiledning hvor forfatteren:

• definerer og klargjør problemet
• oppsummerer tidligere undersøkelser
• identifiserer relasjoner, motsigelser, hull og uoverensstemmelser i litteraturen
• foreslår den videre veien for å løse problemet.

I en slik artikkel er det forholdet mellom de ulike studiene som avgjør organiseringen heller enn kronologi.

Teoretiske artikler

Teoretiske artikler eller teoriartikler er artikler hvor forfatteren bygger på eksisterende forskningslitteratur for å videreutvikle teorien innenfor et eller annet felt. Ofte har teoretiske artikler og review-artikler ganske lik oppbygging. Forfatteren følger utviklingen av teorien for å utdype og klargjøre de teoretiske begrepene. Normalt sett vil forfatteren presentere ny teori i en slik artikkel, men han kan også analysere den eksisterende teorien og vise hvordan en konkurrerende teori er en annen overlegen.

Metodiske artikler

Dette er artikler hvor en presenterer nye metodiske fremgangsmåter, modifiserer eksisterende metodikk og diskuterer metoder for dataanalyse. I slike artikler vil en normalt bare trekke inn empiriske data for å illustrere en fremgangsmåte eller metode. En slik artikkel bør presenteres på en slik måte at forskere som kjenner feltet får nok informasjon til å avgjøre om metodologien er anvendbar på deres forskningsspørsmål. Videre bør artikkelen gi leseren muligheten til å sammenligne den foreslåtte tilnærmingen med allerede eksisterende metoder.

Case studier

Her blir det presentert materiale fra en studie av et individ, en organisasjon eller et case som har blitt studert. Målet med en case studie kan være å illustrere et problem, å indikere løsningen til et problem eller å kaste lys over teoretiske forhold eller nødvendig forskning. I en case studie vil det ofte være en balansegang mellom nødvendig materiale for å illustrere problemstillingen og konfidensiell informasjon. Det vil oftest være nødvendig å gjøre noen grep for å anonymisere personen eller organisasjonen som har blitt studert.

Case study

0604FIVEMISPUBL2006.pdf (application/pdf-objekt)
Denne artikkelen av danske Bent Flyvbjerg er en svært interessant gjennomgang av noen vanlige misoppfatninger knyttet til forskning med bruk av case study som metode. Artikkelen er ikke bare interessant som diskusjon av metodikken bak case studies, men den tar for seg problemstillinger knyttet til forskning generelt.

De fem misoppfatningene knyttet til case study er:

- Generell, teoretisk kunnskap er mer verdifull enn konkret, praktisk kunnskap som er bundet til en kontekst
- Det er ikke mulig å generalisere på basis av studier av et individuelt tilfelle (case)
- Case study som metodikk egner seg til å generere hypoteser og passer best i en tidlig fase av et forskningsprosjekt
- Case study har en tendens til å bekrefte forskerens egne (personlige) oppfatninger
- Det er ofte vanskelig å utvikle generelle teorier på bakgrunn av studier av bestemte tilfeller (cases)

Norma 05 - Proceedings

Nå er endelig konferanserapporten fra Norma 05 kommet, og der har jeg fått publisert en artikkel! Du kan finne ut mer om artikkelen ved å klikke på linken her. Selve rapporten kan du finne ut mer om ved å se på denne Bibsys-referansen. Hvis du bruker BibTeX, så er BibTeX-referansen til min artikkel her:

@inbook{Mosvold2007,
title = {Teaching 'Mathematics in everyday life'},
author = {R. Mosvold},
booktitle = {Relating Practice and Research in Mathematics Education. Proceedings of Norma 05, Fourth Nordic Conference on Mathematics Education},
editor = {C. Bergsten and B. Grevholm and H.S. Måsøval and F. Rønning},
pages = {389-399},
publisher = {Trondheim: Tapir Academic Press},
year = {2007},
abstract = {This paper presents a case study of one teacher, the aim being to distinguish strategies of connecting mathematics with everyday life and the underlying beliefs. A case study provides us with the opportunity to portray, analyse, and interpret real individuals and situations in their uniqueness. The article presents practical examples of how a teacher connects mathematics with everyday life by arranging small-projects and using other sources than the textbook.},
keywords = {beliefs education mathematics teacher }
}

Du kan forøvrig lese en preprint av mitt paper her.

Punktlistetyrraniet

Punktlistetyrraniet: "PowerPoint brukes i nesten all undervisning på universiteter og høyskoler. Nå får programmet gjennomgå av studenter, forelesere og eksperter."

Mange forelesere og kursholdere (meg selv inkludert) bruker Powerpoint ganske flittig. Nå skal det jo riktignok sies at jeg stort sett bruker Impress - som er det tilsvarende programmet i Openoffice - men det er ikke poenget. Poenget i artikkelen og mye av kritikken mot bruken av Powerpoint er at en ofte bare sier det som står i presentasjonen, og dessuten er det vanlig å ha altfor mye informasjon på hvert enkelt slide. Dette fører til at tilhørerne blir passive, hevder forskere, studenter og forelesere.

En måte å bøte på dette er å bruke bilder, video eller andre medier i presentasjonen, slik at en stimulerer ulike sanser og deler av hjernen. En annen måte er å være bevisst på bare å ha de nødvendigste stikkordene i presentasjonen, slik at tilhørerne stadig må notere det som blir sagt og være mer aktive. Det påpekes også at en kan være ekstra bevisst på å få i gang diskusjon og forsikre seg om at tilhørerne virkelig forstår det som står i presentasjonen.

Og så er det jo alltids en mulighet for at det fins andre og mer velegnete verktøy enn Powerpoint og lignende... Jeg har jo lenge lekt med tanken på å begynne å bruke tankekart og andre verktøy litt mer aktivt i undervisningen. Kanskje dette er en anledning?

Foredrag i Dronningåsen barnehage

Like før påske holdt jeg et foredrag om matematikk i barnehagen i Dronningåsen barnehage. Her er presentasjonen min: