torsdag 29. november 2007

What counts in research?

Fox og Diezmann har skrevet en interessant artikkel i Contemporary Issues in Early Childhood om hva som teller i forskning på matematikk i barnehagen. Her har de foretatt en undersøkelse av tidsskriftartikler som er publisert om dette emnet i tidsrommet 2000-2005, og de har sett på hvilke områder artiklene dekker, hva slags problemstillinger de tar for seg, hva slags metoder de bruker osv. De presenterer tre interessante funn i konklusjonen:
  • Det er en generell mangel på publiserte artikler (i tidsskrifter med referee) som diskuterer, utforsker, vurderer eller diskuterer matematikk i forhold til små barn.
  • Det trengs enda mer fokus på forskning på årene før barna begynner på skolen.
  • Det er en stor mangel på litteratur som tar for seg den rollen teknologi (blant annet IKT) og problemløsing spiller i matematikk i barnehagen.
Dette er jo interessante funn, og jeg føler at de på mange måter kan representere noe av det fokuset jeg ønsker å ha på min forskning i årene som kommer. Jeg ønsker å rette meg stadig mer inn mot de små barna og matematikk i forskningen min, og emner som teknologi og problemløsning kan absolutt være interessante områder å ta fatt i! Særlig i forhold til teknologi og bruk av digitale verktøy har jeg jo en sterk personlig interesse. Spennende!

5 kommentarer:

rebekka sa...

Takk for spennende weblogg. jeg synes det er spesielt at det ikke kommer en haug av kommentarer på de interessante forskningsresultatene du har lagt ut!!Har lest "Det matematiske barnet". Boka er obligatorisk i videreutdanning i matematikk for lærere.Spesielt interessant, rent didaktisk, er "Gylne øyeblikk og tapte sjanser" som er et av kapitlene i boka.Det metakognitive er et viktig stikkord.Den russiske språkfilosofen Bakhtin og hans teorier er meget interessante i denne sammenhengen.Han viser bl.a. til at barn ofte svarer med det de tror at de voksne vil at de skal svare.
Jeg ønsker deg lykke til i det meget spennende arbeidet med å forske på små barn og matematikk.Min erfaring er at de tør i mye større grad å utfordre seg selv på store oppgaver. I det arbeidet trenger de litt støtte i form av voksne som kan stille de rette spørsmålene uten å "overta" problemet. Eks.To barn utfordret seg selv på å telle en haug av gåsungeskudd som de hadde plukket.(ca.200)De startet å telle, siden de stadig kom ut av tellinga, måtte de starte på nytt flere ganger. Da de holdt på å gi opp, spurte en voksen om de ønsket et godt råd? Det gjorde de! Forslaget fra den voksne var å gruppere mengden i tiere. Disse 5-åringene gjorde en viktig oppdagelse,og de lærte også å telle med 10 om gangen.De fortsatte siden å telle andre ting, og også telle med toere, treere osv. Forskning på små barn kapasitet har hittil
overrasket mange. Det vil det fortsette å gjøre! Kanskje vil din forskning på små barn og matematikk, skape den sårt trengte "revolusjonen" omkring dette viktige temaet!

Unknown sa...

Takk for hyggelige kommentarer!

Innspillet om Bakhtin er interessant, og dette er et viktig perspektiv i all forskning på barn. Det er ingen tvil om at det gjenstår mye forskning på dette området, og hvis jeg kan være med på å skape denne "revolusjonen", så er det ikke noe som er bedre enn det :-)

-r

rebekka sa...

Tips: I "Impuls", tidskrift for psykologi, nr.1-1998(Kollektiv-individ) er det mye interessant lesning,både om Bakhtin og Vygotsky.heftet inneholder også et intervju med Arne Skodvin (Er barns erkjennelse privat eller sosial?)

Unknown sa...

Takk for tipset! Dette tidsskriftet kjenner jeg ikke til, så det skal jeg sjekke ut.

-r

rebekka sa...

Heftet blir gitt ut av Psykologisk Institutt på Blindern.
Arne Skodvin sammenfatter i intervjuet flg.:"En avgjørende kvalitet ved voksen-barn-interaksjonen synes å være den voksnes evne til å gjøre sin stemme til en forlengelse av barnets stemme. Altså:barnet hører noe bli sagt som det ønsker å si, men ikke var istand til selv, da forstår barnet noe de nesten hadde forstått,men ikke var istand til å forstå alene. Det kognitive og det sosiale smelter da sammen, relasjonen og det erkjennelsesmessige går opp i hverandre!Dette sammenfatter også hvordan den voksne med sin fleksibilitet møter barnet der barnet ikke har kapasitet."(Impuls 1/98 s.48)