Den siste tida har det stått en del i media om en studie av 36.000 barnehagebarn (USA, Canada og UK), hvor forskerne har analysert hva som har betydning for barnas senere prestasjoner på skolen. Barnas ferdigheter ble kartlagt da barna var 5 år gamle, og så ble disse dataene sammenlignet med de samme barnas prestasjoner på skolen i 7-14 års alderen. Ett av funnene i denne studien var at tidlig tallforståelse hos femåringene var den tydeligste indikatoren for prestasjoner i skolen! Sammen med lesing og skriving var altså matematikk den viktigste faktoren for hvorvidt barna ville hevde seg på skolen eller ikke. Det skulle jo være et bra argument for at matematikk er viktig, også for barn i barnehagealder!
Referanse:
Greg J. Duncan, et al. (2007). School Readiness and Later Achievement. Developmental Psychology, Vol. 43, No. 6., 1428-1446
3 kommentarer:
At det er en sammenheng mellom tidlig tallforståelse og senere prestasjoner i skolen virker logisk.Et kjernespørsmål blir: hvordan utvikler små barn denne tallforståelsen?
Etter min oppfatning skyldes de nedslående resultatene i matematikk, læreres grunnleggende misoppfatning i hvordan barn egentlig lærer. Like sentralt er også læreres syn på hva faget matematikk egentlig er. Vi sliter fortsatt med et "instrumentelt" syn på mattefaget. Medisinen hittil har vært at læreren må utvikle og ha en kreativ tilnærming til dette faget og se det i sammenheng med andre fag. Det er også kommet inn en betoning av det språklige, "å kunne uttrykke seg muntlig". Dette er viktige elementer å ha i fokus, både som førskolelærer og lærer. Jeg savner allikevel en generell debatt om hvordan barn egentlig lærer, og hvilke betingelser det skapes for at barn kan videreutvikle det de allerede kan fra før, altså før de kommer inn i skolen. En elev i 1.klasse sa at han elsket matematikk og var meget aktiv i diskusjoner rundt forholdene mellom ulike tall. På spørsmål om hva som hadde gjort at han hadde utviklet denne interessen, svarte han:" Jo, du skjønner at det startet med at jeg ble interessert i ulike spill i barnehagen, og spesielt kortspill,- jeg elsker kortspill!" Kortstokken var med i mange friminutt, og det var ikke få som fikk opplæring i strategitenkning og tallforståelse av han.Det er kanskje slik at ved å skaffe seg kunnskap og vise interesse for hva barn kan fra før, signaliserer en positiv holdning, en respekt som kanskje ikke har vært påaktet nok i undervisningen.Hvis jeg har forstått det rett,blir slik at det skal foregå systematisk opplæring i matematikk i barnehagene. Når vi vet at en høy prosent av disse barnehagene mangler pedagogisk utdannet personale, kan vi stille spørsmål ved effekten av denne satsingen
Barns utvikling av tallforståelse er et område hvor vi må innrømme at det stadig er mye som er uklart. Det er slående forskjell på hva vi vet om f.eks. barns leseutvikling og utviklingen av barns tallforståelse.
Jeg tror også at mye av årsaken til de dårlige resultatene i matematikk kan finnes hos lærerne. Mitt (eller mine) forskningsprosjekt har fokus på lærernes kunnskaper og oppfatninger, fordi jeg tror det er et bra startsted. Men det kan sikkert ha noe for seg å se nærmere på lærernes misoppfatninger i forhold til barns læring, slik du foreslår. Takk for interessante kommentarer!
-r
Takk for at du har lagt ut doktograden din på nettet!Har begynt å lese den,innimellom mange andre gjøremål.Du stiller mange viktige spørsmål,bl.a. om i hvilken grad elevene får komme frem med sine egne erfaringer i klasserommet. Hvis man som lærer åpner opp for det, må ofte egne planer med undervisningen utsettes. Som oftest har en jo planlagt sm.m. andre lærere på teamet og ved å bruke tid på elevenes egne historier, kan man komme i den situasjonen at en kan oppfattes som lite effektiv...Eks. En elev fortalte om at han og faren hadde vært på Internet og sett på verdens største neshornbille. Den kunne bære 20 kilo på ryggen! jeg spurte: Hvor mye er 20 kilo? Det visste han ikke.En jente rakk opp hånden og sa: Jeg er 20 kilo. Oj!!Dette gav nye perspektiver, det ble stor diskusjon om hvem av elevene en slik neshornbille ville greie å bære.Jeg var på et tidspunkt fristet til å oppsøke helsesøster for å få låne vekta...Elevene løste problemet selv, de fleste visste hvor mye de veide dagen etter, og vi kunne undersøke vektbegrepet nærmere. Det ble også en del "vektløftingskonkurranser". Denne episoden åpnet opp for mange spennende diskusjoner, hvor elevene opplevde at de hadde viktige bidrag. En elev hadde med seg et over 4 m langt slangeskinn, det måtte jo selvfølgelig måles!Disse og andre ting ble på en måte en viktig del av "kulturen" i klassen,elevenes egne historier og opplevelser og de andres assosiasjoner.
Legg inn en kommentar