Dårlig - verre - verst!

Det står dårlig til med norsk skole om dagen, det er i alle fall budskapet vi stadig får gjennom media. Nå forteller Kunnskapsdepartementet at denne trenden ser ut til å bli stadig verre. Resultatene fra PISA 2006 ble visstnok offentliggjort i dag (selv om den norske nettsida sier at dette skal skje 4. desember), og de sier at Norge ligger under OECD gjennomsnittet både i naturfag, matematikk og lesing. I tillegg er vi svakest i Norden i alle disse fagene. I både matematikk og lesing har det også vært en tilbakegang siden sist.

Dette lover nå kunnskapsministeren å gjøre noe med, og det er jo interessant å se på tiltakene som blir skissert. På kort sikt skal Kunnskapsdepartementet:

1. Utarbeide rettleiingsmateriell for betre leseopplæring
2. Kommunane må prioritere dei skulene som har svakast leseresultat i nasjonale prøver
3. Nasjonal idedugnad med forskarar og sentrale aktørar i sektoren (kommunane,
   Foreldreutvalet for grunnskulen, lærarorganisasjonane og
   Elevorganisasjonen) om tiltak for betre opplæring
   

Og på lengre sikt blir det en satsing på følgende tiltak:

1. Satsing på barnehagane i samanheng med resultata frå PISA
2. Vekt på lesing i SFO og leksehjelpsordninga
3. Fleire timar på barnesteget frå hausten 2008 med prioritering av grunnleggjande dugleikar, særleg i lesing
4. Meir målrette kompetanseheving for lærarar retta mot spesielle fagområde på
   nasjonalt nivå og retta lokalt mot skular eller kommunar der
   kvalitetsvurdering og tilsyn har vist svikt.
5. Styrkje kompetansen til skuleleiarar og vurdere strengare kompetansekrav og utdanning
6. Rettleiingsmateriell retta mot foreldra
   

Det kan jo høres fornuftig ut at vi skal ha enda flere timer, og det kan jo høres fornuftig ut å satse på dette helt fra barnehagen, men det kunne jo vært litt spennende å få vite litt om hvordan en har tenkt å gjøre dette i praksis. Hva skal være innholdet i dette økte timetallet på barneskolen? Hvordan har de tenkt å satse på dette i barnehagen - mer enn det som gjøres i dag? Aner vi en mer "skolsk" barnehage på trappene her, eller hvordan skal dette gjøres?

What counts in research?

Fox og Diezmann har skrevet en interessant artikkel i Contemporary Issues in Early Childhood om hva som teller i forskning på matematikk i barnehagen. Her har de foretatt en undersøkelse av tidsskriftartikler som er publisert om dette emnet i tidsrommet 2000-2005, og de har sett på hvilke områder artiklene dekker, hva slags problemstillinger de tar for seg, hva slags metoder de bruker osv. De presenterer tre interessante funn i konklusjonen:

• Det er en generell mangel på publiserte artikler (i tidsskrifter med referee) som diskuterer, utforsker, vurderer eller diskuterer matematikk i forhold til små barn.
• Det trengs enda mer fokus på forskning på årene før barna begynner på skolen.
• Det er en stor mangel på litteratur som tar for seg den rollen teknologi (blant annet IKT) og problemløsing spiller i matematikk i barnehagen.

Dette er jo interessante funn, og jeg føler at de på mange måter kan representere noe av det fokuset jeg ønsker å ha på min forskning i årene som kommer. Jeg ønsker å rette meg stadig mer inn mot de små barna og matematikk i forskningen min, og emner som teknologi og problemløsning kan absolutt være interessante områder å ta fatt i! Særlig i forhold til teknologi og bruk av digitale verktøy har jeg jo en sterk personlig interesse. Spennende!

Siste dagenes bokmerker

Her er et lite utvalg av de siste dagenes bokmerker:

• Universal Digital Library: Million Book Collection , hosted by Carnegie Mellon University

• Technology Review: Blog This

• jill/txt

• Hva er Min Første 1-2-3?

• BetterExplained | Understanding Beyond Your Textbook

• Fun Math Blog

• Pauls Online Math Notes

• VG Nett - Helse : Babyer smartere enn du tror

• DinSide - Matte for babyer

• National Association for the Education of Young Children

Som en kan se er det altså litt ulike typer bokmerker her. Noen dreier seg spesielt om matematikk, andre om barnehagefeltet, mens noen dreier seg om blogging og andre ressurser. Uansett er dette noen av de sidene jeg har merket meg spesielt de siste dagene, så de kan anbefales!

Matematikk for babyer

VG slo i går opp med overskriften: "Babyer smartere enn du tror", og de viser blant annet til en artikkel hos DinSide fra i fjor vår med overskriften: "Matte for babyer". Her refererer de til en amerikansk studie som viser at barn forstår seg på tall allerede fra spebarnsalderen. Dette dreier seg om en slags forståelse for antall personer, og forskningen tyder på at barn kan skille mellom et lite antall (to eller tre) personer som prater sammen samtidig. Dette er jo i og for seg ikke noe nytt, og har i mange år vært knyttet til begrepet "subitizing" i forskermiljøer. Metoden de har brukt for å finne ut av dette her er jo interessant nok. Babyene fikk høre to lydklipp. I det ene klippet var det to kvinner som snakket sammen, og i det andre var det tre. Så ble de samtidig vist to videoklipp av henholdsvis to og tre kvinner. Det viste seg at babyene brukte klart mest tid på å se på det videoklippet som passet med antall personer i lydklippet. Dette mener de altså er et uttrykk for at babyene forstår hvor mange som snakket på lydopptaket. Målet med den videre forskningen er å prøve ut ulike metoder for å lære småbarn enkel matematikk og tallforståelse. Forskningsprosjektet er ledet av Kerry Jordan, som har PhD i psykologi fra Duke University, og dette er jo en type prosjekt som har klar tilknytning til den psykologiske tradisjonen.

Tidlig tallforståelse er en stor fordel!

Den siste tida har det stått en del i media om en studie av 36.000 barnehagebarn (USA, Canada og UK), hvor forskerne har analysert hva som har betydning for barnas senere prestasjoner på skolen. Barnas ferdigheter ble kartlagt da barna var 5 år gamle, og så ble disse dataene sammenlignet med de samme barnas prestasjoner på skolen i 7-14 års alderen. Ett av funnene i denne studien var at tidlig tallforståelse hos femåringene var den tydeligste indikatoren for prestasjoner i skolen! Sammen med lesing og skriving var altså matematikk den viktigste faktoren for hvorvidt barna ville hevde seg på skolen eller ikke. Det skulle jo være et bra argument for at matematikk er viktig, også for barn i barnehagealder!

Referanse:

Greg J. Duncan, et al. (2007). School Readiness and Later Achievement. Developmental Psychology, Vol. 43, No. 6., 1428-1446

"Beliefs" i barnehagen

Som en forberedelse til en bakgrunnsartikkel om "beliefs" på barnehagefeltet, har jeg begynt å lese det jeg kommer over av artikler om emnet. Det er skrevet overraskende mye om det, men naturlig nok ikke så veldig mye med fokus på matematikk. Mye av litteraturen ser ut til å være sterkt påvirket av den psykologiske tradisjonen, og dette viser seg både i forhold til definisjon (eller mangel på problematisering og diskusjon av definisjonen på beliefs) og metodevalg (veldig mye spørreundersøkelser).

Jeg er stadig noe usikker på hva som kan være mitt fokus i en slik artikkel, men det er mange muligheter. Vi vet at det er gjort svært lite forskning på matematikk i forhold til de minste barna, og det kunne vært interessant å knytte dette til forskning på "beliefs", og da særlig førskolelærernes beliefs. Der tror jeg det er mye upløyd mark!

I tillegg tror jeg det kunne vært nyttig å trekke inn en del av diskusjonen fra matematikkdidaktikken på forskningen på beliefs i barnehagefeltet. Dette forskningsfeltet ser som sagt ut til å ha fått en litt ensidig påvirkning fra den psykologiske tradisjonen, og det gjenspeiles i den forskningen som er gjort.

Linker til et par av artiklene:

CiteULike: Beliefs and behaviours of kindergarten teachers
CiteULike: Kindergarten teachers' beliefs and practices

Kurs - Barnehageløftet

I forbindelse med Barnehageløftet skal UiS arrangere en rekke kurs for førskolelærere i 2007-2008. To av disse kursene har fokus på det nye emneområdet i rammeplanen: "Antall, rom og form". Det første kurset holdes i dag, og her er presentasjonen:

| View | Upload your own

TMME monograf #3

The Montana Mathematics Enthusiast har nå kommet med en ny monograf, et festskrift til ære for Günther Törner i anledning hans 60års dag. I dette spesialnummeret av TMME er det en rekke interessante artikler som tar for seg ulike sider av forskningen til Törner. For fem år siden var han redaktor av boka "Beliefs - A hidden variable in mathematics education?", sammen med Gilah Leder og Erkki Pehkonen. Naturlig nok er det derfor en del artikler som handler om forskning på beliefs. Leder har skrevet en artikkel hvor hun analyserer forskningen på beliefs i PME og MERGA, og hun ser på forskningsmetoder, hvordan de ulike studiene/artiklene tar for seg teorien osv. Norma Presmeg har skrevet en interessant review av Törners kapittel i den nevnte boka, hvor Törner forsøker å oppsummere teoriene på beliefs. Han presenterer et forslag til en "matematisk" definisjon av begrepet, og denne er såpass interessant at jeg lurer på hvor jeg har vært når jeg ikke har sett nærmere på denne tidligere!

Det er også et par andre interessante artikler som omhandler beliefs og forskning på beliefs, så denne monografen er vel verd å se nærmere på!