Evaluering av Kunnskapsløftet - del 1

I perioden 2006-2011 skal Kunnskapsløftet evalueres på ulike måter. Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å analysere forutsetningene for reformen, og den første delrapporten fra dette arbeidet er nå offentliggjort, og en av hovedkonklusjonene er at det trengs mer støtte til lokalt læreplanarbeid. Denne rapporten er en ren dokumentanalyse, men den retter søkelyset mot noen interessante spørsmål:

• Hvordan tolker lokale skoleeiere Kunnskapsløftet?
• Hvordan blir lokale strategidokumenter utformet?

I forhold til Goodlads modell for implementering av læreplaner retter denne rapporten dermed søkelyset mot den overgangen fra intensjoner til tolkning av intensjonene i et første ledd.

Den omfattende rapporten (226 sider) inneholder en del interessante konklusjoner og observasjoner, blant annet at læreplanverket omfatter tre ulike læreplantyper og tre eller fire ulike syn på kunnskap! De tre læreplantypene har naturligvis sammenheng med at man har beholdt den innledende delen fra L97, og i dette dokumentet legges det sterk vekt på at alle elevene skal ha de samme kunnskapene. Så inneholder verket den "lille bro" med Læringsplakaten og generelle prinsipper for opplæringen. Denne delen ser ut til å løfte fram et fokus på individualisert og tilpasset opplæring for den enkelte elev, samt læring i et sosialt fellesskap. Endelig representerer fagplandelen av læreplanverket et svært målrelatert syn på kunnskap og læring. Rapporten hevder med bakgrunn i dette:

Ut fra dette kan man kan i læreplanverket finne steder for å begrunne
nesten ethvert pedagogisk standpunkt og nesten enhver form for
opplæringspraksis (s. 178).

En annen svært viktig innvending i rapporten er at det ikke blir gitt noen retningslinjer eller veiledning i forhold til hvordan læreren skal omsette kompetansemålene i fagplandelen til undervisningspraksis, metodevalg, valg av undervisningsopplegg, osv. Det ser ut til å være en forutsetning i Kunnskapsløftet at lærerne selv skal komme seg fra de definerte kompetansemålene til realisert opplæring.

Forskning i mål-middel pedagogikkens periode indikerte imidlertid at det ikke var helt enkel for lærerne å komme fra formulerte og presiserte mål til valg av adekvate læringssituasjoner og adekvate vurderingsopplegg. Konklusjonen den gangen var at lærerne måtte få veiledning i bruk av presiserte mål. Dette forskningsfunnet blir imidlertid ikke fulgt opp i Kunnskapsløftet – verken sentralt eller lokalt (s. 179).

Så dersom du er interessert i læreplanutvikling generelt og Kunnskapsløftet spesielt, er dette en rapport du absolutt må få med deg!